Store Blåmann på Kvaløya i Troms (03.06.2006)

Skrevet av Klatrenorge (Knut Skallerud)

Pinsen 2006
Søker du på nettet på Blåmann finner du alt fra en gourmetrestaurant på Lillehammer, via et møbelfirma på Nesbru, et tomt oljefelt, et musikkforlag til et fotballag i Troms. Det siste er det nærmeste, for laget er sikkert oppkalt etter fjellet Store Blåmann på Kvaløya utenfor Tromsø. Fjellet er blitt aktuelt i klatrekretser igjen etter at bladet Klatring presenterte fjellet på forsiden av utgave nr 4 i år.

Nordveggen på Store Blåmann har 8 ruter: Ultima Thule (1995), Livet under kniven (2001), Ikaros (1994), Atlantis (1980), Bongo Bar (1998), Disko 2000 (februar 2000), Artctandria 1981 og Pishtaco (1998).
Arctandria ble første gang besteget av Sjur Nesheim, Håvard Nesheim og Finn Dæhlie i mai 1981.
Robert Caspersen klatret Ikaros solo i 1994.

Store Blåmann er med sine 1044 meter høyeste fjell på den fantastiske Kvaløya som ligger utenfor Tromsø. Det sees til høyre på bildet.

Odd Petterson, Magne Nyhus og Knut Skallerud landet med fly godt over midnatt 2. juni 2006 på flyplassen i Tromsø. Sola skinte og vi hentet leiebil og kjørte gjennom Tromsø, over brua til Ishavskatadralen og til en hytte vi hadde leiet på campingplass for natten. Skjønt natten er vel å ta for sterkt i. Det var jo snart morgen og sola skinte. Vi fikk noen timer på øyet og en bedre frokost før det bar tilbake til Tromsø og utover langs Kvaløysletta mot Kvaløya. Store Blåmann er lett synlig vestover med sin sukkertoppliknende form.

Vi parkerte langs veien nedenfor den beryktede nordveggen, spiste en bedre lunsj blant fjæresteinene og satte av gårde i vei oppover stien. Vi hadde aldri noen ambisjoner om å klatre nordveggen, men ønsket å bestige dette sagnomsuste fjellet og få et overblikk over det innerste av Kvaløya.

Været som tidligere på dagen hadde vært fint klart vårvær, grånet til og det begynte å regne. Vi fulgte en lett sti oppover på nordøstsiden av fjellet. Etterhvert kom vi opp i store snøflater og kravlet oss oppover flere bratte snøpartier med ryggen mot Tromsø. Været klarnet noe da vi nådde toppen og vi kunne se over til fjellet Hollendaren og utover havet mot nordvest. En stor varde pryder toppen og en liten boks med en gjestebok ligger der for notering av navn og dato for bestigning. For ikke lenge siden var nordveggen blitt klatret!

De fleste som besøker toppen gjør nok dette i sommermånedene, for vi gikk en tredjedel av turen på snø og det var ikke akkurat egnet for familier med barn. Selv om vi ikke brukte klatreutstyr, men kun isøkser hadde vi glede av å bestige toppen og få se alle de fine toppene som befinner seg på Kvaløya, et område vi ble meget glade i og som vi sikkert returnerer til.