Store Skagastølstind og Store Knutholstind (16.08.1996)

Storen og Knutholstind på samme helg

Odd ville på Storen og Knut på Knutholstind - så vi tok begge på samme helg!

Odd Petterson hadde gått på brekurs og klatrekurs og Knut Skallerud hadde gjennomført klatrekurs våren 1996 med instruktør Einar Landmark på Villmarkshuset. Sommeren hadde gått med til klippeklatring i Osloområdet og nå følte Odd og Knut seg klare for større oppgaver.

Fredag 16. august 1996 våknet vi kl 04.00 på Beito, lå en stund og studerte kapittelet om Store Skagastølstind i klatreboka over Jotunheimen, stod opp og dro avgårde kl 5.30. Vi kjørte over Valdresflya, ned til Vågå, forbi Lom og oppover Bøverdalen til Sognefjellet. Været var lettskyet og fint med gløtt av sol. Utsikten fra rasteplassen var imponerende, med Smørstabtindene i øst og Fanaråken mot sydvest. Vi fortsatte mot Turtagrø og fikk hele Skagastølsryggen i syne i svingene ned til hotellet.

Målet for turen var Store Skagastølstind og motivasjonen var på topp da vi la av gårde kl 09.15. Oppover til Tindeklubbhytta, forbi heimste Skardstølsvann og videre forbi fremste Skardstølsvann, over breen og over sprekken øverst på breen til Skardsstølbannet og til Hytta på bandet. Været var blitt fint med sol og kun lette skyer på himmelen. Dette så lovende ut!

Endelig skulle vi få ta Hytta på bandet i nærmere øyesyn og endelig skulle vi få prøve oss på virkelig fjellklatring. Storen ruvet over oss og så helt umulig ut. Vi la i vei oppover, men kom for langt til høyre og brukte lang tid før vi kom til starten på Andrews renne som vi hadde valgt som rute opp. Da vi først kom inn i renna, gikk klatringen greit, selv om det uvant å klatre med fjellstøvler i stedet for klatresko. Renna er trygg og fin for en nybegynner da det ikke er mye luftige stup og bli skremt av. Vi kom oss opp til toppen av renna der den andre ruten kommer over fra høyre, klatret opp til svaene under toppen og kunne stolt strekke hendene i været på toppen av Storen 2405 moh. Vi nøt den fantastiske utsikten fra toppen over Hurrunganefjellene som vi etter hvert skulle bestige en etter en.

Målet for dagen var nådd, men vi visste at ulykker ofte skjer på vei ned fra fjelltopper så vi konsentrerte oss og sjekket at vi gjorde ting riktige da vi rappellerte ned Andrews renne. Forbi hytta på bandet og over breen og videre nedover var vi så lette til bens og stolte som haner, som vi aldri hadde vært før. Vi småløp avgårde i gledesrus og fortalte gjerne alle som kom oppover at vi hadde vært på toppen.

Det gamle ærverdige hotellet nådde vi ved midnatt i mørket og feiret dagen med å ta inn på et av hotellets rom i stedet for å sette opp teltet. Det synes vi at vi hadde fortjent. Nå hadde vi også vært på Storen, der vår venn Magne Nyhus hadde vært mange ganger.

Neste mål for helgen
Lørdag morgen den 17. august 1996 pakket vi inn i bilen og kjørte tilbake over Sognefjellet og Valdresflya til Bygdin. Tok båten til Torfinnsbu og var ganske slitne etter 15 timers turen dagen før. Vi gikk opp til Svartdalen, satte opp teltet og sovnet. Opp igjen ved midnatt og pusset tennene.

Søndag morgen var det på med fjellstøvlene kl 06.00 her inne i dalen som binder Torfinnsbu og Gjendebu sammen, ikke langt fra der Leirungsdalen kommer inn fra øst. Dro avgårde kl 07.00 på lett sti innover dalen og videre på stien oppover fjellsiden mot helgens andre mål Knutholstind. Oppover og oppover i grei klyving uten behov for tau eller sikring. Været var lett disig med grå skyer hengende over oss, så sikten var ikke all verden. Men vi kunne se nedover Svartdalen og over til Torfinnstindene på den andre siden av dalen.

Toppen er på 2341 meter og med den i lomma sammen med Store Skagastølstind på samme helg kunne vi fornøyd sette kursen for båten på Bygdin og veien tilbake til Osloområdet.

Nå var vi blitt helt tent på klatring og fjelltopper!

www.klatrenorge.no