Vestre og Store Austanbotntind (16.08.2003)
Skrevet av Klatrenorge (Knut Skallerud)
Bestigninger | Vestre Austanbotntinden (2100moh) | 16.08.2003 |
---|---|---|
Andre besøkte PBE'er | Store Austanbotntinden normalvei | 16.08.2003 |
Hotell og telt - tåke og dårlig sikt
Året var 2003, datoen for avreise var fredag 15. august. Odd Petterson, Magne Nyhus og Knut Skallerud kjørte fra Osloområdet etter jobben, via Hemsedal og til bommen mellom Øvre Årdal og Turtagrø. Der skulle turen starte dagen etter, men det var bekmørkt og sludd og ingen hadde lyst til å sette opp teltet i veigrøfta. Vi vurderte overnatting på Turtagrø eller i Skjolden og valgte det siste. På Skjolden Hotell fikk vi et tremannsrom med frokost for kr 1025,- tilsammen og var kjempefornøyd med det.
I huset ved siden av hotellet fant vi til og med klatrevegg og svømmebasseng. Stedet anbefales!
Lørdag 16.8.2003
Etter frokost i spisesalen og pakking dro vi av gårde oppover bakkene mot Turtagrø i Odds bil. Ved ankomst bommen som vi passerte kvelden før, fikk vi sette bilen rett ved den lille bomhytta til den hyggelige vakten. Der traff vi også Geir Dyrvik, som bodde på Turtagrø, men skulle på en dagstur oppover mot Vestre Austanbotntind etter å ha vært på Dyrehaugsryggen dagen før. Vi ble godt kjent og har møttes ved senere anledninger.
Tåka lå rundt oss på vei oppover fjellsiden, men GPSen ga oss info om høydemetere og etter hvert passerte vi 2000 meter. Omtrent her snudde Geir for å returnere til Turtagrø. Vi andre tre fortsatte opp på Vestre Austanbotntind (2100 moh), spiste en matbit og fortsatte ned i passet mellom Vestre og Store. Videre sikret vi ryggen oppover og fortsatte opp og bort til topp-platået.
Selve toppen av Store Austanbotntind består av en samling steiner oppå hverandre eller pinakkel som står helt ytterst på tuppen av stupet.
Den er ikke vanskelig å klatre opp, men er veldig luftig så man bør sikre for å komme ned. Se bildet av Odd til venstre. Han gikk rett opp uten sikring.
For å komme tilbake er trikset å gå baklengs ned på venstre side av toppsteinene sett mot pinakkelen. Vi krøp bort med et tau og en slynge så Odd kom seg trygt ned.
Spesiell situasjon på toppen noen minutter, da lyden av et helikopter som surret rundt i nærheten og den drivende tåka ga det hele litt dramatiske stemning.
Etterpå gikk vi to andre også opp på pinakkelen, med sikring!
Tilbake til bilen fulgte vi samme veien som vi gikk opp, sikret over ryggen ned mot passet før Vestre, spiste en matbit og fortsatte nedover mot bommen. Kom så for langt til høyre og brukte forholdsvis lang tid da det etterhvert ble mørkt før vi kom ned til veien.
Heldigvis hadde vi med hodelykter og vi nådde veien etter 12,5 timer på tur. Opp med teltet i lys fra bilen og en god middag satte punktum for en lang dag. Takk til hyggelig kar i bombua!
Denne turen bør man gå i pent vær, da det er synd å miste utsikten mot Ringstindene og Store Skagastølstind, slik vi gjorde.
www.klatrenorge.no
Kommentarer