Rjåhornet - turboka skal HEM (12.02.2016)

Gårsdagens skitur til Storetua var med meg gjennom arbeidsdagen. På hvilken topp skulle jeg la tenna skrangle i ettermiddag. Det løste seg greit med et par lette snøfall som la et 5cm lag med nysnø over den harde sålen på fjellet. HELT PERFEKT!

Dagens tur skulle gå til Rjåhornet - en repetisjon av skituren for 2 dager siden. Men denne gangen hadde jeg et oppdrag på vegne av Turstiprosjektet. Turboka skulle tilbake til postkassa etter opptørk.

Turen var konge fra første stavtak. Karma kunne løpe lett og ledig oppe på snøen og da er halve turen gjort for min del. Andre halvdelen står og faller på hvor slitsomt turen ned fra fjellet blir, og den ble ikke det minste slitsom!

Nådde toppen uten at lykta kom på, men da måtte den også på. Turboka kom "hem" og så var det dags for dagens høydepunkt - nedfarten fra Rjåhornet!

Det var bare å kjøre på. Ingen ting å bekymre seg over, bortsett fra noen steiner helt på toppen. Karma holdt godt følge nedover. Hun er rask fra før, men når hun får såle å løpe på så klarer jeg ikke å kjøre fra henne. Herlig å se på!

Så ble det litt baksing bortetter - forbi Sletteheida. Det var først når det var bare nedoverbakke igjen at jeg kjente GLEDEN for fullt. Det ble fine svinger nedover ryggen og så var det å kjøre på ned fra skaret og mot Leikongsætra.

Så oppdaget jeg en skiløper foran meg - med en svak hodelykt. Jeg mistenkte at det kunne være Lasse Myrhol, som hadde kontaktet meg dagen før ang. skiforholdene. Jeg tok ham raskt igjen, og det var såvisst Lasse. Vi avtalte å prates nede ved sætra, og så kostet jeg og Karma avgårde. Han prøvde de nye smørefrie skiene sine, som nok krevde litt mer kontrollert kjøring enn jeg behøvde på mine brede telemarkski.

Turen ned mot sætra ble ikke like fin som jeg håpet på. Det tynne snølaget klarte ikke å gjemme det faktum at det var knallhard såle under. Men det var tross alt himla mye bedre enn å kjøre på is! En nydelig tur, alt i alt!