Kaskasapakte – Kebnekaise (21.08.2015)

- En solotravers över små och stora 2000m-toppar

Hur många små och stora 2000m-toppar kan vi räkna i Sverige? Del 2

Del 1 : Sarek - En solotravers över små och stora 2000m-toppar

Sammanfattning til slutt!
_{Av Tore Jyssum}

_{Kl.08 21.08.2015}

Fra Nikkaluokta hadde Kallax-flyg denne morgenen transport av et hyggelig ektepar med en stor hund. De skulle flyge inn til sin stuga i Singis ved Kungsläden. Fjellturisten som forteller denne historien fikk derfor redusert utlegg ved samme helikoptertransport da han skulle transporteres til Tarfala. Således lettet de fra Nikkaluokta med hunden i baksetet. Den viste sig att være en ideell passasjer der den satt rolig på både svensk og norsk sätt.

Vatnet Láddujávri var speilblankt, og været var skyfritt. Under flyturen fikk vi en fin oversikt over Kebnekaisemassivet som vi hadde på venstre side da vi fløy oppover Tarfaladalen:

Vi passerte over Tarfala forskningsstation:

-og like etter var vi ved Tarfalastugan:

Turisten hoppet ut av helikopteret, og efter en kort samtale med en klätterkursdeltaker som kröp ut av sitt tält, gikk starten kl.09 med 2L sportsdrikk, 15 brödskiver, rep og rapellutstyr i paketet.

Lillietoppen 1904m - Kaskasapakte 2040m – Kebnepakte 1982m –

Kebnekaise Nordtoppen 2097m – Sydtoppen 2097m

Den markerade leden rundt Tarfalajavre/Darfáljávri ble fulgt. Videre gikk vår mann opp snörenna som kommer ned mellom Kaskasatjåkka og Lillietoppen. Mye snö gjorde oppgangen grei, og det var også hyggelig videre fra passet/skaret opp et kort brant snöopptak til kupolen på Lillietoppen 1904m. Det var spor etter to personer som hadde kommet motsatt veg antagelig dagen för. Herifra gikk han brant på snö ned sydflanken av västeggen til passet/skaret mot Kaskasapakte.

Fra skaret går man fortsatt västover opp en smal rygg som smalner ytteligere ved en 1,3m bred sprekk, Östra haket, i denne artikkelen også kalt Hoppehakket:

I nordre del av hakket ser man hele nordstupet under sig. Västre kant av hakket ligger imidlertid noe lavere enn östre, slik at et lite hopp fra öst mot väst over hakkets sydende er enkelt når landingsforholdene er tørre. Motsatt veg er det nok enklest att klyve litt ned fra västkanten, skritte over til motsatt side, og ta sig opp igjen, evt. med repsikring. Det blir altså en kort eksponert passasje av svårighetsgrad 2-3.
Efter ytteligere 100m oppover den smale ryggen kommer man fram til et 2m bredt skar, Västra haket, her kalt Klatrehakket, der östkammen av Kaskasapakte reiser sig:

Ned til hakets/skarets gode bunn er det 3m enkel klyving. Herfra er det 4m klatring grad 3 opp langs en sprekkformasjon i skarets västside, til en slakere hylle. Rapellslynger finnes her for nedfiring motsatt veg. Videre oppover går/klyver man i sydflanken av östkammen, stadig noe mot venstre og opp, uten å gå til högre ut mot kanten på östkammen der det finnes sva og små hamre. Når man ser de sprikende stenene på toppeggen av kammen, kan man ta rett opp til högste punkt:
Östtoppen på Kaskasapakte 1966m (eldre høydeangivelse) N7540069 E0648865
Denne toppen er en skarp kam öst-väst, og ingen rund kupol slik de offisielle kartene angir. I så måte er Högfjällskartan Kebnekaise 1:20000 som er tegnet av Per Holmlund/Valter Schytt, riktigere. Jeg vil takke Per Holmlund for velvillig forsendelse.

Det er greit å gå bort til fölgende pass, som for anledningen fölges av et lite snöpass, inn mot hovedtoppens östkam. Her möter man en forsenkning i form av en 10m höj renne som förer opp mot höger til skarpeggen med stupet i nordveggen under sig. Det var under dagens gode forhold enkelt att klatre opp rennen, og det var gode tak på skarpeggen (svårighetsgrad 3) og videre til venstre inn mot en hylle mellom blokker med rapellslynger. Sydsiden av denne slakere ryggen fölges noen meter inntil kammen reiser sig videre. Man tar opp og ut mot den eksponerte stupkanten og igjen inn mot venstre (svårighetsgrad 3) forbi rapellslynger og opp til nederste ende av snöfeltet innunder toppen. Videre går man opp skråsva/flak med oppsprekking langs högre kant av snöfeltet med stupet rett til högre for sig. Her gikk det greit til i overkant av snöfeltet. Da står man rett under toppklippan med varden. Rapellen fra varden kommer ned her. Det er imidlertid enklest å traversere litt mot venstre för man tar sig opp til toppen noen meter syd for varden (svårighetsgrad 2-3). På varden har Svenska Turistforeningen montert en liten kasse, men den inneholdt bare plastposer med lapper fra tidligere besök. Turisten la i en lapp med sitt navn.
Kaskasapakte 2040m N7539951 E0648687

Lasermålinger ble utfört repeterte ganger til stabilt resultat toveis for avstander og höjdforskjeller, inklusive höjdforskjeller mot skar. Alt relatert til Kaskasapakte med höjd 2040m.
158m syd av hovedtoppen finnes:
Kaskasapakte Sydtoppen (uten varde) 2022m pf.6m N7539796 E0648676
7m videre og ytterst mot syd:
Kaskasapakte Varden sydendan 2021,5m pf.2m N7539788 E0648679
50m nordväst av hovedtoppen:
Kaskasapakte Nordvesttoppen 2017m pf. 4m N7539978 E0648632

Nedstigning Sydvästkammen:

1.hammer/klippa (topphammeren/toppklippan):

Rapell 15m. Omgåelse/kringgång kan gjöres enkelt i grusrenner i nord.
Klatring opp: Svårighetsgrad 3.
På enden av den horisontale ryggen under förste hammer kommer en kortere nedstigning (liten hammer og over et hakk) för en står på toppen av 2. hammer. Dennes front fölges ned til rapellslynger:
2.hammer/klippa:

Rapell 20m, evt. kortere rapell og videre nedklatring. Klatring opp: Svårighetsgrad 3.
Under 2.hammer fölger en slakere rygg med to små hamre. Begge lar seg klyve ned i forkant, vanskelighetsgrad 2, når enkleste alternativ nyttes.
3.hammer/klippa (Dobbelthammeren/Dubbelklippan):

Rapell 20m + 8m. Klatring opp: Svårighetsgrad 4 + 3.
4.hammer/klippa:

Rapell 15m. Klatring opp: Svårighetsgrad 3. Omgåelse/kringgång i nord er mulig.
5.hammer/klippa:

Rapell 20m. Dette er den branteste hammeren på kammen.
Klatring opp: Svårighetsgrad 5, i nydelig fast berg langs högre kant av et vertikalt flak.
Men omgåelse/kringgång kan her gjöres enklere ute i den slakere nordflanken, oppover renneformasjoner og igjen til toppen av hammeren.
Sydvästkammen blir nu uproblematisk videre nedover, og man ser snart at det blir greit att komme ned på den steniga skråningen/uren syd for ryggen. Skråningen fölges ned til dalgången litt väst for passet mot Svarta Sjøn.
Ved leden i dalgången hilste turisten på noen fjellvandrere, og fikk blåst bort ensomhets-fölelsen/känslan fra den gjennomförte traversen. Så fylte han sine vatnflasker i smeltevatnsbekkene, og vurderte om det var tid til å fortsette mot Kebnekaise eller om han skulle ta en overnatting i Tarfala. I det fine været ble det fristende att fortsette.

Opp mot Kabnepakte tok han sikte på grus/snö-renna til höger for andre vertikale rygg fra venstre, se illustrasjon:

Renna ble fulgt i starten, med oppgang langs ryggen videre. Ryggen var delvis stenig , men i större grad slett klippe i höjden. Med litt kryssing fram og tilbake på ryggen lot den sig enkelt fölge, og for de som vil være sikre på at de fölger en enkel rygg vedlegges en GPS-posisjon fra höjd 1870m: N 7538623 E0648522. Da kommer man opp på nordenden av Kebnepakteryggen. Den fölges sydover til höger for förste stående hammer/klippa, og slackare fram til og over et snöpass. Videre brantere opp til Kebnepakte 1982m. Så går det nedover til et bredt pass der det dette året lå snö. Oppe på högden syd av det brede passet, ser man brant ned i det smale Halspasset:

Man fortsetter ut på den sydligste knulen för passet, og nedstigningen til Halspasset fölger små varder fra toppen av denne. Leden tar av mot väst og går i en kvartsirkel brant nedover knulen mot syd til man kommer ut på glaciären överst i Halspasset. Med en liten omgåelse på 50m mot öst kommer man opp en snökam mot sydväst og inn på fjell som umiddelbart krever småklatring grad 2. Så fölger jevnt med småklatring grad 2 oppover västsiden av kammen mot syd. Det er tydelig hvor leden/ruta går, ut fra enkelte små varder, men mest ved å fölge skrapemerker efter kramponger. Man kommer opp på en slak skulder (Pallins korridor kommer opp fra öst) og fortsetter opp toppglaciären som følges mot Kebnekaises Nordtopp. Toppen er flatskurt klippe med innslag av stenig ur:
Nordtoppen Kebnekaise 2097m N7536466 E0648039

Det ble en vakker solnedgang under vandringen kl.21 langs glaciärryggen over til den flotte hvite snökonus:
Sydtoppen Kebnekaise N 7536003 E0647601 - som denne dagen altså var jevnhög med Nordtoppen.

Syd av toppkonus på Sydtoppen holdt man dette året på med å sette opp en ny toppstuga. Man hadde valgt en lokalitet högre opp enn den gamle nystugan. Nyhytta var bare fundamentert, men et arbeidstält for folk og utstyr sto breved i höjd 2030m N 7535750 E0647423.

Arbeidsgruppen hadde blitt hentet ned med helikopter for helgen. Det mörknet, og turisten visste ikke om det fantes noen annen stuga, for den kan ikke sees herifra. Han smög sig derfor under tältduken og kunne konstatere at det var lunt nok for et bivuakk. Han la sig på noe bölgepapp og lånte forsiktig noen arbeidsklær på stedet til att bre over sig. Slik overnattet han til det lysnet og fikk altså en natt på Sveriges tak i over 2000m’s höjd. Kl.04 neste morgen ryddet han nogrant/nöye tilbake, takket for sig og håpet at intet skulle merkes.
Det var en praktfull morgen da tinderangleren vandret nedover skulderen forbi den gamla "nya" toppstugan:

-og videre til nedgangsvarden som markerer toppen av Östra leden og dens «via ferrata» ned til Björlings glaciär.
Kl.0730 ankom turisten Kebnekaise fjällstation, og inntok en velfortjent stor frokost i kantinen og konverserte hyggelige medturister. Han hadde allerede bestemt sig for att avslutte traversene over Sveriges högste 2000m-topper med att gå ut de 19km til Nikkaloukta, men etter 8km ble han ledet ned fra Dag Hammarskjöldsleden til Láddujohka, den vindlande elven som renner ut i Láddjujávri. Der ankom akkurat en turistbåt, som straks skulle gå östover igjen. Fristelsen ble for stor, og turen på elven og over Láddujávri var nydelig.

Slik ble det en raskere tur tilbake til Nikkaluokta.

Det var plutselig trist å komme fram og se at det han hadde drömt om att få oppleve i Sverige nå var slutt.
2000m-ryggene var inspisert og mätt/målt med GPS og for Kaskasapaktes del med höjdlaser. Pårte og Sarek er beskrevet på dette nettstedet. De enklere toppene Kaskasatjåkka og Akka er traversert av forfatteren tidligere, men kontrollmätninger bör utföres på Akka’s Nordösttopp.

Forfatteren benyttet sig under turene av den helikopterstransport som var mulig, men håper likevel at dette blir innskrenket i fremtiden. Også de svenske bergen fortjener bedre.

Hur många små og stora 2000m-toppar kan vi så räkna i Sverige?

Svaret er naturligtvis uendelig, siden hver og én person kan telle sine höjd-punkter.
Primärfaktor er bare interessant hvis målet er å begrense antallet topper.
Primärfaktor (pr.f.) er brukt som navn på höjdskillnad (antall vertikale meter) fra toppunktet ned til pass/skar mot nærmeste högre topp. Internationält brukes gjerne ”topografic prominence” , «shoulder drop», eller «col depth» om det samme.
I denne rapporten og følgende tabell er det brukt de siste opplysningene fra Svenska lantmäteriet (Pressmeddelande 2016-07-13). Dette gjelder høyder som avviker fra de senere kart, samt opplysninger om Sielmatjåhkka.
Den fölgende oversikten er altså ikke endelig. Mere nöjaktige mätninger/målinger kan alltid utföres.
De mindre höjdpunktene er nevnt for att vise at de er vurdert, og for at beskrivningen av kammene skal bli fullstendig.
Dette er altså en oversikt for entusiasterna.

Fra syd mot nord i Sverige: