Jordalsgrenda - 3 topper. (12.03.2016)

- Timing is everything!

På grensa mellom Nesset og Sunndal kommuner, mellom Meisalfjellet og Jordalsgrenda, går en fjellrygg med tre formodentlig lite besøkte 100 PF-topper.
Jeg har venta på en mulighet til å få en fin tur over disse tre toppene, og denne lørdagen kjentes det ut som tida var inne. Etter ei fin uke med godt vær og skiføre i fjellet, opprant dagen med skyfri himmel. Vi satte oss i bilen og ankom Jordalsgrenda etter en time, og kjørte opp til Oppistu der vi fikk lov å sette bilen på en egna plass. Selv om det hadde vært mye sol siste dagene lå det fortsatt 10 cm tørr snø oppå underlaget i det nordøstvendte terrenget. Det lovte godt.

- Høghaugen
Jeg hadde en tanke om å gå ryggen fra nord til sør, men lia opp mot Høghaugen så både bratt og tettvokst ut. Vi fulgte et scooterspor forbi skytterhuset og et lite stykke innover dalen, før vi runda over mot lia på andre sida. Da vi kom til ei hytte, rett under skaret mellom Høghaugen og Langfjellet, så det allikevel ut som det kunne gå an å legge et spor direkte opp på Høghaugen, via ei markert hylle oppe i lia.
Etter diverse justeringspauser i marssola la vi sporet møysommelig på skrå utover og oppover lia til vi nådde den omtalte hylla. En helt flatt terrasse med spredt skog. Her oppe åpna utsikten seg over indre deler av Sunndalsfjorden. Etter å ha fulgt hylla østover et stykke, tok vi oss i gjennom ti meter bratt skog før terrenget åpna seg opp ei bratt renne. Lia videre mot toppen var også bratt, men terrenget var åpent. Soltina snø gjorde det lett å legge spor.

Oppe på ryggen nord for toppen ønskte et vindgufs oss velkommen, i det utsikten også åpna seg utover fjorden. På silkeføre fulgte vi ryggen videre til toppen, der vi tok ei matpause ved trigpunktet rett nord for høyeste punkt. Her var det vindstille og varmt, så det gikk an å nyte både matpakke og utsikt.

- Over Langfjellet
Etter pausa fortsatte vi mot Langfjellet. Et snøfylt søkk førte oss enkelt ned i skaret, og ryggen videre til høyeste punkt var både lettgått og fin. Skarfjellet nærma seg veldig. Vi så to skiløpere på veg mot Jordalskaret, ellers var det lite tegn til ferdsel i området.
Videre forsøkte vi å følge ryggen, men møtte fort på brattere terreng. Derfor gikk vi litt tilbake fra varden og runda ned på nordsida av ryggen. Etter litt hit og dit, og ei kort "bæring av ski"-etappe stod vi omsider i skaret.

- Skarfjellet
Nordøstryggen av Skarfjellet var ganske bratt nederst, så vi runda i en bue mot venstre før vi sto på ryggen der den blir slakere. Litt sidebratt, men greit å sette spor. Vi fortsatte oppover langs ryggen med flott utsikt, spesielt i nordlig sektor. Snøen i østsida av fjellet, hvor vi hadde tenkt å legge returen, var påvirka av vær og vind. I øvre del tok jeg derfor en sving inn i sida for å sjekke snøen, mens de andre fortsatte langs ryggen til topps. Innerst i bollen, skjerma for formiddagsola, kunne jeg konstatere at nedfarten ville bli en nytelse. Etter kort tid nådde vi turens høyeste punkt. Litt vind her, og den varsla tilskyinga var på veg inn fra vest. Vi somla derfor ikke så lenge på toppen, men jeg tok meg tid til å stikke bortom den noe lavere sørtoppen.

- Silkeretur

Etter rekognoseringa på opptur traff vi greit linja med den beste snøen ned østhenga av Skarfjellet, og sikta oss inn på sadelen mot Nonshaugen, hvor vi kom ut i sola igjen.
På silkeføre av ypperste merke gikk det radig i lange buer ned dalen tilbake til Oppistua. Vi kunne med tilfredshet konstatere at forholda knapt kunne vært bedre for denne turen. Og det vi nådde bilen så vi skyene kom inn over Skarfjellet. Timing is everything!

- Flere bilder: