Det verste var at jeg hadde invitert med fruen og eldste datter Anne Synøve på denne turen, da jeg trodde ut av kartet at det gikk grei skogsvei omtrent til topps. Det gjorde det ikke - eller vi klarte ikke å finne den. Da vi mista stien på snaut 300 moh, sendte jeg damene ned igjen, og kriget meg nå i stor fart gjennom krattet og opp til toppen, med en bratt kort klyvepassasje.
Så ingen markering av toppen, og prøvde en annen sti nedover, som forsvant i et hogstfelt. Fulgte dype hjulspor i lett jogging etter skogsmaskinen ned mot nord, og kunne takke de siste dagers langvarige tørke for at dette ikke ble gjørmebad med joggeskoa på.
Fulgte veien (og lukta) tilbake til starten ved Lindum avfallsmottak, der damene var kommet ned.
Tror man heller bør satse på denne toppen fra en sørlig retning, evt fra SØ, selv om det kan være lenger.
Stien fra nord er delvis ødelagt av skogsmaskiner!
Kommentarer