Drømmetur til Hornsundtind (20.05.2016)

Endelig kom dagen da det ble en ny tur til Hornsund. Dette skal visst nok være Svalbards mest fantastiske, tekniske og ikke minst logistikk krevende fjell. Har prøvd meg 2 ganger på Hornsundtind tidligere. Første gangen måtte jeg resignere og valgte et annet fjell. Da jeg nærmet meg toppen viste det seg å være et fjell som krever mer enn nerver av stål. Andre gangen vi prøvde oss måtte vi snu pga av stor sjø.
Denne dagen klaffet stort sett det meste. Vi var 4 kompiser som proppet båten full av ski og sikrings-utstyr. Nå visste jeg hvertfall hva som måtte til for å komme seg til høyeste punkt.

Når utstyret var ombord satte vi kursen sørover mot Hornsund. Det viste seg å være litt mer sjø enn forventet, men god stemning i båten gjorde sitt til at det gikk som smurt. Vi brukte ca 5 timer sørover til Hornsund og ankret opp til basecamp i Gåsehamna. Her spiste vi godt før vi begynte å bevege oss mot den alpine tinden.

Vi satte kursen mot Gåsbreen hvor breutstyret ble tatt i bruk. Var veldig usikre på hvordan breen var så vi lenket oss sammen. Et stykke innpå Gåsbreen åpnet landskapet seg og vi ble enige om at området er det råeste vi har sett på Svalbard etter utallige turer. Her er det alpine tinder på rekke og rad i heftige omgivelser. Halvparten av fjellene ser nesten ubestigelige ut.

Omsider var vi kommet oss frem til foten av Hornsundtinden. Her ble det en solid pause før vi ga oss i kast med noe som så helt vilt ut. Det var gått et stort skred i området dermed måtte vi endre litt på rutevalget. Vi startet med å følge ryggen vest for Conwaypasset. Etter å ha kommet oss opp det første bratte partiet ble ryggen betydelig kvassere. Her ble det en del traversering og nesten 45 grader bratt. En del hardpakket snø førte til at oppstigningen tok lengre tid enn det som var forventet.

Etter å ha forsert den første ryggen ble det påfyll med mat og drikke. Herfra går det kun en rute videre til toppen av Conwaypasset. Dermed måtte vi gå på oversiden av der raset var utløst. Tykkelsen på skredet viste seg å være mer enn 2 meter i tykkelse. Med tungen rett i kjeften klarte vi å traversere over og opp til toppen av Conwaypasset. Her kom siste utfordringen og ikke minst litt nerver.
Vi valgte å legge igjen sekkene og foto-utstyret og tok med oss kun det mest nødvendige (tau og stegjern). Etter noen få tau-lengder entret vi toppen hvor det kun var plass til en person. MEN for en utsikt. Selv om vi ble snytt for minneverdige bilder fra selve toppunktet vil vi aldrig glemme Hornsundtinden.

Lengde t/r: 22km
Tid: 12 timer
Høydemeter: 1575m