Kremtur til Vallerdalsåsen og Svartberget (25.05.2016)  

Pf 100m-topper i Porsgrunn og Siljan.

Kjørte ganske seint hjemmefra og parkerte enda seinere ved parkeringsplassen ved Oklungen.
Røska ut sykkelshiten, unnskyld Scott, og tråkka på. La i vei nord-nordvestover på nygredd grusvei. Relativt store steiner var nå jevnt fordelt over hele grusveien. Ikke akkurat ideelt sykkelføre. Hørte steiner skvette og kjente forhjulet sklei på underlaget til tider, samt at uforfriskende støvpartikler nådde nesebor og hals. Lettere tørr i kjeften nådde jeg sti til Vallerdalsåsen. Slang Scott i bushen og traska oppetter merket sti til Skilskjølen. Stien gikk forbi jettegryter og flott natur. En flott jerpe fløy opp på kort hold ved en av myrbekkene og landet ikke langt unna. Lot jerpa få være i fred og gikk videre gjennom mer og mer ulendt og urørt blandingsskog. Under kampesteiner og gjennom irrgrønne bregneskoger. Nedfall på alle kanter. Mosegrodd ur. Tørr furu og lynghei, halvfuktig granaskog og frodige edelløvsskogspartier. Mye for øynene å hvile på og for 5D'n å forevige. Og det skulle bli mer. Etterhvert kom jeg inn i et trangt og langt skar med bratte sva på begge kanter. Trolsk! Prøvde å klatre opp et vått parti men innså at det var for risikabelt og tråkket videre innover skaret. Over en kampestein på stige og et stykke nedover. Her kunne jeg ha blitt resten av dagen, men så på klokka og forsto at jeg måtte sæla på litt. Tilbake gjennom skaret og opp en grei passasje. Flott oppe på platået også. En velvoksen tiur fløy ut fra veden oppe på toppen i kveldslyset, og dro nedover lia. Herlig syn! Selve toppen var solid bart grunnfjell, tøft.
Vallerdalsåsen imponerte en gammal skautraver :-)
Klokka begynte å bli mye så tok samme vei ned, nøyt tilbaketuren like mye som turen opp!

Tilbake til Scott'ern som hadde fått hvile seg, i motsetning til meg, ble det tatt en avgjørelse om å bestige Svarteberget attpå. Scott ble nok en gang pælmet til skogs og begynte å traske inn mot Orholtsetra. Flott lite setertun. Måka i vei innover på skiltet sti til Svarteberget. Opp et grønt, frodig, urete og bratt skar. Veldig flott område dette også!
Videre innover på overstadig frodige og småfuktige traseer gjennom myrete edelløvskog. Mye flotte blomster og planter å beskue. Kan nevne noen få: tannrot, myske, skogstorkenebb, skogstjerneblom, rød jonsokblom og skogstjerner. Dessuten en rekke bregnearter.
Må innrømme at det ble en liten nedtur da jeg "mot alle odds" møtte på et lite stykke hogstfelt midt inne mellom de grønne perlene på vei opp mot Svarteberget. Skuffelsen gikk raskt over, startet et djevelsk tempo opp lia. Vel oppe, etter nok et stigemøte, møtte et utrolig flott topplatå meg. Flott utsikt til alle kanter om man vil. Flere bare koller her, gjerne omringet av vrifuru. Fant en flott plass med utsikt til den nedadgående sola. En sigar ble nytt mens trøya hang til tørk. Rolig tilbake samme vei med kamera på magan og den mjuke kveldssola midt i fjeset mens skogens kveldstrubadurer sang sine vårlige melodier. God, god stemning!

Seint på kveld når jeg børstet støv, eller rettere sagt pollen, av Scott igjen. Nedover i hui og hast på småskjevt bakhjul og ødelagt dempegaffel.

Terningkast: En svært sterk femmer :-)