Styggedalstinder og Gjertvasstind (11.06.2016)

Etter å ha sett på været et par dager og registrert at det skulle være rimelig kaldt i høyden, minus 9 på Gjertvasstind, ble beslutningen om tur til Store Styggedalstind og Gjertvasstind tatt. Planen var å gå inn Helgedalen og så finne veien opp gjennom breen til Gjertvasskar.
Det ble telting på Turtagrø i nydelig sommervær og alle som har vært der vet at en kan sitte i campingstolen å nyte synet av Hurrungtinder så mye en orker.

Etter en telefon til Norgesguidene dagen før visste vi at det var tålelig bart på veien innover Helgedalen samt at det skulle være en besværlig bresprekk ganske langt opp på Gjertvassbreen.

Kl 0600 lørdag morgen forlot TorgeirTorgeir (Torgeir Løvmo) og jeg Turtagrø, først med bil, og så på sykkel. Veien var snøfri ganske langt opp, men de siste 50 til 100 høydemeterne ble det litt trilling i snø.

Syklene ble forlatt og vi satte kursen i retning 1838-høyden øst for Styggedalsbreen. Været var upåklagelig og etter hvert åpenbarte «Hurrungveggen» seg mer og mer. Jeg har ikke vært innover her før så det var et imponerende syn (det er det sikkert neste gang og).
På Gjertvassbreen ble det på med sele og tau. Det gikk et tydelig tråkk oppover så det var bare å følge på i samme retningen.
Etter hvert som det bratnet til passerte vi et sted der det må ha gått et ras ganske nylig, sannsynligvis en del av breen som har kollapset, så det ble ingen stopp igjennom utløpet av raset. Har lest i ettertid i en annen turrapport at raset sannsynligvis gikk bare for et par uker siden.
Etter noen høydemeter til møtte vi på bregleppa som skapte litt hodebry. Vi gikk litt i begge retninger for å se etter en vei over og det endte med at vi tok oss opp en bratt rampe som en måtte slenge seg inn på.
Problemet var at på venstre siden var det rett ned i bresprekken og på høyre side lente snø/isveggen seg over oss. Det førte til at en ble presset ut mot bresprekken og da hylla kanskje var en 50 cm bred ble det litt trangt. Vi gikk opp rampa en av gangen, satte et par mellomforankringer og fikk lurt oss opp med grei margin.
Etter noen høydemeter til kom vi opp i Gjertvasskar, her ble det en liten pause før den siste bratta opp til Store Styggedalstind ble unnagjort.
Etter en lang og gjenstridig forkjølelse de siste ukene var ikke kondisen på topp så når jeg endelig var på toppen ble det en 10 minutters power-nap på meg. Det var vindstille og den flate steinen jeg brukte som seng var varmet opp av solen.
Vi ruslet så videre og kom til punktet der det er et lite opptak. Torgeir spratt opp uten problemer men jeg var litt mer skeptisk og syntes det var ok å kunne holde i litt tau. Har ikke akklimatisert kroppen for tinderangling ennå så det var litt spennende. Men med litt mantling var dette punktet unnagjort. Etter noen minutter ble vesttoppen besøkt, bilder tatt og gratulasjoner utdelt.
Så var det retur til østtoppen før nedstigningen til Gjertvasskaret.
Vel nede i skaret lot vi sekkene ligge igjen og satte kursen mot Gjertvasstind. Vi fulgte et spor som gikk opp til og langs en bregleppe helt oppunder der det bratner til. Det føltes litt ugreit å gå akkurat der men snøen holdt og så var vi i gang med siste etappe bratt oppoverbakke. Og det er bratt, for min del synes jeg det var brattere enn opp til Store Styggedalstind og når vi bare fikk inn fronttaggene på stegjerna de første 20 til 30 meterne var klatreøksene gode å ha. Brattheten avtok etter hvert og snøen ble bedre å gå/klatre i og til slutt var vi på toppen.

Det ble ikke lange oppholdet på toppen og turen ned igjen bød også på spenning. Det er ca 120 høydemeter ned til skaret og å gå det baklengs er trettende. Spesielt spennende var det ned de siste 20 til 30 bratte meterne som ender i bresprekken. Som Torgeir sa; han var såpass konsentrert at han nesten klatret ned i sprekken.
Så var returen ned Gjertvassbreen i gang og den siste utfordringen i dag var å komme seg over bresprekken der vi lirket oss opp den bratte rampa. Løsningen ble rapell med rapellfeste pent utskjært i snø.
Resten av returen til syklene ble lagt ned gjennom Styggedalsbreen. Sykkelturen ut Helgdalen ble en super avslutning. 21 km og 14 timer (med mange og velplasserte pauser).