Serra del Montgo (17.08.2016)  

Serra del Montgo er et prominent fjell mellom Javea(Xabia) og Denia, og ligger like i nærheten av det markerte "hornet" på kartet på Costa Blanca-kysten(Cabo da Nao). Oppgang fra Jesus Pobre litt lenger nordvest eller fra høydedraget mellom Javea og Denia fra sørvest. Sørvestflanken mot Javea er stort sett svært bratt. En drøy times kjøring fra Alfaz del Pi; bruk autopistaen(A15), (som jeg ikke gjorde på fremturen..). Fant etter litt leting veien som fører inn i naturparken Montgo og ved høyeste punkt på denne veien (mellom Javea og Denia) tok jeg av på grusvei og etter noen hundre meter inn på stor offentlig parkeringsplass uten bompenger..Gikk videre på grusvei i fint landskap et par km inn til foten av fjellet, bl.a modne fiken som jeg fikk en smak av.

Godt merkete stier som slynget seg oppover den bratte østflanken av fjellet. Likevel klarte jeg å miste stien og fulgte en bratt kløft et stykke opp til jeg igjen kom inn på et horisontalt parti av stien(så nedenfra at det passerte folk over toppen av kløften, hadde mest fokus på evt. uønskete kryp i det bratte terrenget, heldigvis uten å treffe på noen..) Mye folk på tur, særlig mange franskmenn; sikkert 60-70 totalt(franskmenn og andre...). Selv om tidlig formiddag var det skikkelig varmt oppover, morgensola hadde tydeligvis varmet godt opp i (sør)østflanken. Siste biten opp mot toppen fulgtes søreggen(til venstre på det store bildet), som stedvis var litt småluftig på venstre(sørvest)siden.

Flott utsikt på toppen, men som vanlig ganske disig og veldig fjernt så man ikke. Meget velkommen svalende bris på toppen. På vei nedover traff jeg en kar som hadde løpt forbi meg oppover og hadde kommet nedover mens jeg ennå var på vei opp, og som kunne bekrefte at han nå var på vei opp for 2. gang den dagen, og han jogget virkelig, tilsynelatende uten noe vann med seg.
Enda litt lenger nede traff jeg en eldre spanjol som satt på en stein og så svært sliten ut, heller ikke han(eller hans like gamle turkamerat) så ut til å ha noe vann med seg. Jeg spurte om han trengte agua? noe han bekreftet, og drakk noen slurker av mitt vann. Etter å ha gått noen ti-meter lenger nedover snudde jeg meg og så i øyenkroken at han faktisk reiste seg og fortsatte; oppover, og angret straks på at jeg ikke hadde insistert på at han skulle drikke opp alt vannet mitt, jeg ville nok ha klart meg greit ned til bilen uansett. Vel, vel; det gikk vel bra..
Bortsett fra varmen(38C da jeg kjørte tilbake gjennom Javea) en flott tur som trolig er (enda) bedre vår/høst med litt svalere temperaturer og trolig bedre sikt.