Formiddagstur til "den sovende løve" (20.08.2016)  

Kjørte fra Alfaz i tusmørke mot nord/oppover i retning La Nucia. Rett før innkjøring i La Nucia by tok jeg av i rundkjøring mot Guadalest. Etter 5 rundkjøringer og ca 4 km til tok jeg av til venstre i den 5. rundkjøringen mrk Camino. Ca 600 meter oppover delvis på grusvei til start på betongvei med 2 skilt mrk hhv Cami de l'Almasere og Cami de Guad-dor.

Parkerte langs veien her akkurat idet solen stod opp og valgte å gå betongveien oppover, men denne fullt kjørbar om ønskelig, og enkelt å parkere flere steder på denne, spes. hvor den flatet ut og gikk over i grusvei på ca 500 moh. var det plass for minst 5-6 biler(antar man vil kunne spare 30-40 min på å kjøre opp her)

Grusveien svingte seg etterhvert oppover i et frodig landskap som kan ha vært et nedlagt fruktdyrkingsområde, i alle fall var her anlagt terrasser med bl.a mandeltrær, fikentrær og ikke minst masser av de søteste bjørnebær jeg noen gang har smakt. Mange av disse var fortsatt knapt modne, og ved tur her i september unødvendig å ta med niste; her så det ut til at man bare kunne bøtte innpå med fiken og bjørnebær.

På ca 600 moh kom man til et hus - Casa de Dios, som så ut til å ha vært blåmalt i sin tid, nå blekgrått med avflassende maling. Skilt her, fortsatt ikke mrk Ponoig, men tok til venstre her, fortsatt i frodig og "fruktig" terreng, nå i et flatere parti. Etter litt bl det brattere igjen i retning et pass og nær toppen av passet nytt skilt hvor stien delte seg, igjen tok jeg til venstre. Herfra slakt langs nordflanken av Ponoig i sørvestlig retning til et 3. skilt, og her stod det endelig Ponoig; skarp mot venstre(øst) og igjen oppover nordflanken av Ponoig i et høyere nivå, etterhvert ganske bratt på nedsiden. Nærmere toppen utydeligere sti som kanskje mer var dyretråkk. Hørte plutselig bjelleklang, og fikk øye på to svære geiter med enda mer gedigne horn, heldigvis syntes de å være av den sky typen og trakk unna.

Toppen var ikke markert med noe mer enn et par småstein, tydelig ingen utpreget kultur med bygging av gedigne varder her, nei. Lurte en stund på om et toppunkt i sørøst var høyere og beveget meg i litt tricky karstlandskap i retning dette, bare for å oppdage at det lå klart lavere, snudde og gikk tilbake til definitivt høyeste punkt igjen.
Ned igjen gikk det fort; småsprang tildels for ikke komme for for sent for å kjøre Line til Aeropuerto Alicante. Det var dog umulig å ikke forsyne seg av de utsøkte bjørnebærene også på vei ned igjen; de er med og trekker turen opp på en klar 5'er! Hele massivet med Ponoig som høyeste punkt kan fra visse vinkler minne om en liggende løve, herav navnet Leon Dormido.