Sponevollen var nok en gang utgangspunkt for en liten tur til skogs. Forrige gang gikk jeg nordover, på Hovlandsfjell, mens denne gangen hadde jeg tenkt meg opp på noen topper i sydlig retning. Den første toppen, Lauvåsen, ligger helt inntil veien på sørsiden av Langevann, så det var bare en liten smett inn til siden og opp ei kneik, så var jeg der. Det var et hogstfelt på toppen så utsikten var bra, i alle fall mot Hovlandsfjell i nord og Norefjell i nordvest.
Nede igjen på veien fortsatte jeg østover mot Volleåsen. Mot den var det dessverre ikke mulig å følge veien veldig langt. Ei heller går det noen sti til toppen, så da var det bare å peile seg ut en kurs og følge motbakken. Terrenget hellet slakt og vegetasjonen var ikke tettere enn at det var mulig å holde rimelig god hastighet, så det tok vel ikke mer enn 15 minutter fra jeg forlot veien til jeg var på toppen. Volleåsen har noe utsikt øst- og sørover. Særlig Knausen/Gjevlekollen-området sees godt. Jeg kunne også se mot den neste toppen på dagens tur, Kvibergåsen i sør.
Et påfallende trekk ved turene i Finnemarka er hvor lite folk det er å se. Rekorden så langt er vel fire på samme tur, men ofte er det ingen å se i det hele tatt. Da var det desto pussigere å møte en person i lia ned fra Volleåsen. Det viste seg at det var en sauebonde som var i gang med å hente inn sauene for vinteren. Vi fikk en hyggelig prat før vi gikk hver til vårt. Jeg fortsatte videre sørover mot Kvibergåsen, forbi Karusspytten og Karusstjern før jeg begynte på stigningen opp til Kvibergåsen. Heller ikke denne var spesielt lang, så ca. et kvarter etter jeg passerte Karusstjern stod jeg på toppen. Ingen stor utsikt å prate om der heller, så jeg ruslet ned til Karusstjern igjen og gikk vestover for dagens siste topp, Trollmyrhaugen. Det gikk på sett og vis ei dårlig traktorslepe til foten av den åsen. På ingen måte perfekt å gå langs, men bedre enn å måtte dytte seg gjennom tett granskog. Kneika opp mot toppen var unnagjort på et par-tre minutter, og jeg stod nok en gang på en topp uten nevnverdig utsikt. Hvis man går sørover på toppen, mot Elgtjernsbrenna er det mulig at det vil være utsikt sørover. Jeg hoppet over det i dag, og ruslet heller ned til Elgstjern. Derfra fulgte jeg blåmerka sti tilbake til den veien jeg hadde startet dagens tur, og var snart tilbake ved bilen.
Turen var på snaut 11 kilometer og gikk unna på drøyt 3 timer.
Kommentarer