Store Venjetinden (05.09.2016)

Noen ganger lønner det seg å ha eldre bekjentskaper. Rent bortsett fra Monas øvrige gode egenskaper, har hun også runda 40. I den anledning var Arnt Owe så gavmild at han donerte henne en skikkelig tur, med følge. Mistenker vel egentlig at han forsøkte å fremprovosere en 40-årskrise, men den starta allerede da hun var 39,5 år og havna på vaktlag type sprek. Så lenge krisa består i å samle peakbook-punkt, kjøpe fargerike klær og generelt ha en mer positiv innstilling til livet, er alt ved det gode.

Verken Mona eller ArntO fikk velge turkompis helt fritt, siden jeg helt ubeskjedent valgte å presse frem at jeg skulle bli med. I ettertid kan det jo tenkes at folk rundtomkring føler seg snytt, men det får gå. HP fikk også selvsagt bli med, som del av spreke-laget (må ikke forveksles med spekklaget….). Arne og JT møtte ikke opp, grunnet snitter og surr.

Med nøye planlagte fargekombinasjoner, godt hjulpet av diverse påminnelser pr sms i forkant, la vi i vei. Gode turopplevelser var viktigere enn totaltid, mas erstattet av kose-oss-no.
Kudos i fleng til turleder AO!

Etter en litt kjølig start på turen, kom sola til lunsjpause. Jakker ble bytta ut, fargekombinasjonene var fortsatt utsøkte, tråkking ble til klyving - og etterhvert var vi iførte både seler, hjelm og tau. Her fins forbedringspotensiale, i form av innkjøp.

Klatreseansen gikk fint, og plutselig var det bursdagsfest på toppen. Menyen bestod av fiber, kildevann og fruktsalat. Traff også på et trekløver som maste seg til å ta bilder av oss.

På vei ned fikk vi rappellert litt, og filosofert ganske mye på hvor heldige vi er som kan tilbringe en mandag på fjelltur mens sola skinner og folka rundt oss er helt innafor. Tommel opp for vaktlag 4.

Dagen ble avslutta med burgerkebabpizza-fest på Næs, og nach i bilen. I tillegg har enkelte skjønt at det som henger bak disken på Platou også er til salgs.

(for mer korrekt gjengivelse henvises det til rapport av Mona, HP og ArntO)