Seljebottinden (24.07.2014)

Med en pappa fra stordalen, som aldri hadde vært på hjemkommunenes høyeste punkt, måtte dette fjellet bestiges.

Vi stod opp tidlig og kjørte frem til siste gården i Seljebotn (430moh). Herfrå gikk vi fremover en koslig traktorvei. Elva bruste ved siden av oss, og kyrne beitet rundt oss. Etter cirka 1 kilometer gikk vi oppover lia mot Uriskarbotn. Her skal det gå en sti, men denne var vanskelig å finne. Vi ble gående mye å traske i myr og krattskog. Dette ble imidlertid bedre da vi kom over tregrensen ved 650-700moh. Da landskapet begynte å flate ut, møtte vi på 2 personer som hadde besteget fjellet på et tidligere tidspunkt. De anbefalte oss å gå oppover lia rett mot toppen (rett østover), i stedet for å følge Uriskarbotn til enden, for så å gå oppover mot venstre. Vi fulgte dette rådet, noe som ser ut til å ha vært lurt. Lia var bratt, men ikke værre enn at vi var komfortable med det. Etter en stund kom vi opp til et lite fjellvann på ca. 1130 moh. Her tok vi en lengre matpause. Til tross for at varmen de siste sommerdagene hadde tatt det aller meste av snøen fra fjellene i området, var fortsatt vannet delvis islagt. Vi gikk sørover i, relativt sett, flatt landskap. Vi gikk til venstre (øst) for høyden på 1182moh. Gikk til venstre opp den bratte lia til toppryggen. Selve toppryggen er langt slakere og overraskende bred. Overraskde bredt er også topplatået. Det høyeste punktet ligger nærmest Valldalen, på kommunegrensa mellom Stordal og Norddal kommune.

Fra toppen er utsikten strålende ned mot Valldalen, som ligger 1500 meter lavere. Utsikten er også grei vestover, blant annet mot Overøye som ligger over 1100 meter lavere enn toppen.

Vi brukte hele 5 timer til toppen, men gikk nokså rolig, og rotet litt med å finne stien opp lia mot Uriskarbotn. Bestigningen skal greit kunne gjennomføres på 3,5-4 timer.