Skiftende vær på Finnmarks tak (24.08.2011)

Kart

© Statens kartverk

---

Turdata:
7t 25min
1410 hm
22 km

---

Turdeltakere
Sondre Kvambekk
Kent Hugo Norheim

© Sondre Kvambekk

Bedagelig rusling mot toppen av Øksfjordjøkelen.

Tirsdag 23. august tok jeg flyet fra Gardermoen til Tromsø. Jeg og Kent Hugo ( http://kugo.no/ ) skulle de neste dagene gjennomføre et realt fjellraid i Troms over kommunetopper og nærliggende 1000-metringer. I siste liten ble planene noe redusert da Kent Hugo hadde pappahelg så han måtte tilbake på fredag ettermiddag. Uansett, dette skulle bli moro!

Han plukket meg opp på flyplassen rundt halv fem, deretter kjørte vi mange mil, helt opp til Øksfjord. På veien lærte Kent Hugo meg navnene på omtrent alle fjelltoppene vi kjørte forbi, nesten så jeg ble lokalkjent på dagen! I Øksfjord var det stor trafikk på kvelden, og vi spøkte med at det lokale kveldsrushet var i gang her ute. Har hørt at Mix-butikken her er særs kjent verden over...! ;-) Satte opp teltet til Kent Hugo (som var veldig kjekt å sette opp) på en liten plass ved veien, og neste morgen våknet vi til grått og vått vær. Noe kjent med det der ja... Men yr.no lovet oss bedring utover dagen, så motivasjonen var som alltid på topp. Tok ferga over til Tverrfjorden og kjørte inn til brua ved Tverrfjordvatnet. Parkerte her og begynte å gå. Først langs Tverrfjordvatnet før vi dreide opp mot venstre til 226-vannet. Gresset og trærne var våte etter nattens regnvær så det var ikke til å unngå å få våte klær allerede fra begynnelsen. Vi valgte å holde på vestsida av 226-vannet, men i ettertid viste det seg at det ville være lurere å ta østsida. På vestsida var det noen bratte klipper og ur med såpeglatt lav.

Nå bar det etter hvert opp i tåkeheimen i renna opp mot skaret mellom Hellefjellet og 826-toppen. Vi holdt godt tempo oppover og det var deilig å kunne følge snø de få stedene det lå rester igjen. Tok en god pause i skaret før vi fortsatte sørvestover over en rygg. Opp mot breen fulgte vi en bekk som kom ovenfra (se kart). Fine klippepartier som var enkle å klyve. Breen var ren blåis nå, så vi snørte på oss stegjerna med det samme. Kent Hugo hadde noen problemer med sine stegjern og var en liten stund bekymret for om vi ville nå toppen dersom dette fortsatte. Heldigvis fikk han orden på dem. Men nå var det mine jern som begynte å kødde. Begge oss brukte Petzl Vasak. Selv om jeg har stilt dem perfekt inn og strammet godt igjen løsner dem, er skoene for mjuke? Drit og dra!

© Sondre Kvambekk

Øksfjordjøkelen og Hellefjellet sett fra veien langs Øksfjorden.

Passerte noen bresprekker like før det flatet ut, på flata var det null sprekker å se. Vi passerte Loppatinden, Finnmarks høyeste fastlandspunkt, på venstre side. Nå fikk vi faktisk ganske fin utsikt ut mot Kvænangen og Lopphavet, skulle yr.no holde ord da? Vi skulle se om vi klarte å slå JoSo (Johan Solberg) sin tid på 3t 50min til toppen av Øksfjordjøkelen, men vi så etter hvert at vi ikke ville klare det og kom opp like under 4 timer. Like før 1204-punktet som var på GPSen måtte vi over et par lumske bresprekker. Vi bandt oss aldri inn i tau siden sprekkene stort sett var synlige. Begge GPSene viste ganske nøyaktig +-1200 moh, ikke så ille smelting som vi hadde fryktet. Ingen sikt på toppen dessverre så vi gikk ganske radig tilbake til Loppatinden der vi tok en matpause. Etter hvert løsnet fler og fler skyer og Kent Hugo tenkte at vi vel skulle få se hele Øksfjordjøkelen iløpet av 10 minutter. Været ble i alle fall ikke så verst! På vei ned igjen ble sola mer og mer gjeldende. Da vi omsider var nede ved 226-vannet valgte vi å følge en sti på østsida av elva som løper ut fra dette. Turen ble avsluttet med en frisk dukkert i Tverrfjordelva. På vei sørover fikk vi se Øksfjordjøkelen i all sin prakt fra bilveien, det måtte vi bare ta et bilde av.

Flere bilder

Ekstern lenke

->Kent Hugos rapport