Til topps etter en overnatting i veigrøfta (29.09.2011)

Ettersom jeg skulle til østen likevel, fant jeg ut at et stopp i Dubai med Emirates Airlines var en god anledning til å sanke flere nasjonstopper. Egentlig hadde jeg tenkt å ta bare UAE og Oman. Men da den erfarne nasjonstopp-sankeren Lars (Snilen) kastet seg med på turen, ble det plutselig mer fokus på kvantum enn kvalitet, så vi ble enige om å få med oss Bahrain og Qatar i samme slengen. Det var en glimrende ide, men den planen hadde små feilmarginer hvis noe skulle skje.

Lenker:
-Alle bilder fra United Arab Emirates
-GPS-track fra kjøringen Ras Al-Khaimah og til starten av fjellet
-GPS-track fra fotturen

Lars landet en time senere enn meg i Dubai (ca kl. 22), og han så fremdeles litt stresset ut, kanskje p.g.a løpeturen han hadde hatt på flyplassen i Zurich for å rekke flyet videre til Dubai. Men til Dubai kom vi oss heldigvis begge to. Forøvrig får man automatisk et 30 dagers visum på flyplassen i Dubai, uten å fylle ut et eneste papir, og i tillegg er det helt gratis (i motsetning til Oman, Bahrain og Qatar som tar seg godt betalt). Jeg hadde allerede forhåndsreservert en leiebil hos Budget Car Rental på flyplassen i Dubai. Vi hadde blitt fortalt (av Petter) at vi trengte en 4x4 så valget falt på en Toyota Fortuner. Men i ettertid ser vi at både nasjonstoppen i UAE samt den i Oman, fint ville gått unna med en liten og mye billigere leiebil også. Valget hadde falt på Budget, fordi hos dem er det mulig å ta bilen over til Oman mot et 20% tillegg i prisen for hver dag i Oman. I tillegg ordner Budget nødvendige papirer og veiforsikring for Oman, slik at vi ikke skulle få problemer på grensen når vi etterhvert skulle videre til nasjonstoppen i Oman dagen etterpå. Hos andre utleiefirma, kan dette være et problem.

Ettersom vi landet så sent på kvelden i Dubai, hadde vi ikke fikset noe hotell. Planen var å bare kjøre så langt opp til fjellet som mulig denne kvelden/natten og campe i veigrøfta under åpen himmel. Vi hadde ingen problemer med å finne riktig vei ut av Dubai, ettersom jeg hadde lastet ned et veikart for hele midtøsten på min gps. Det tok oss ikke mer enn en drøy time å kjøre fra Dubai Airport til Ras Al-Khaimah på fine motorveier. Her stoppet vi for å proviantere vann og snacks til den forestående toppturen. Dessuten fikk vi oss litt nattmat på en lokal fastfood restaurant som fremdeles var åpen. Veien videre til foten av Jabal Bil Ays kunne blitt en liten utfordring om natten uten gps, men med kjørekartet fra midtøsten gikk det som en drøm på de mørklagte veiene. Denne etappen på bortimot 6 mil, tok oss nesten 1 time og 45 minutt å tilbakelegge (se lenker for å få vår kjørerute på et kart). Det var stort sett fin asfaltvei helt opp til dit hårnål-svingene begynner. Der var det pågående anleggsarbeid og "kjør på eget ansvar" skilting. Vi kom også til et "innkjøring forbudt" skilt litt høyere opp, men vi tok likevel sjansen på å kjøre forbi dette også.

Hvorfor i all verden de bygger en 4-felts vei oppover hit, vet vi ikke, men når denne veien sannsynligvis står ferdig om 1-2 år, vil det gå som en drøm å kjøre helt opp på fjellet. På ca 1300 m.o.h var det på tide for oss å stoppe, for her var det for mye anleggsarbeid til at vi kunne kjøre videre. Vi bestemte oss for å parkere på siden av veien, og overnatte på den steinete bakken med mye støv fra alt anleggsarbeidet. Lars hadde med et oppblåstbart liggeunderlag, mens jeg måtte tilbringe natten på en fjellduk, ikke akkurat veldig behagelig på den steinete bakken. Men en stjerneklar himmel sendte meg likevel inn i drømmeland ganske raskt.

© Lyngve Skrede

Lyngve på hovedtoppen av Bil Ays, og derfor inne i Oman.

Det ble en kort natt i veigrøfta, ettersom vi stod opp ved soloppgang for å unnagjøre toppen før det ble for varmt. Vi fulgte veien et lite stykke oppover, men tok etterhvert en mer direkte rute med litt klyving for å komme raskere opp på fjellryggen. Der fant vi en sti som ledet videre til sjeikens sommersted litt nedenfor toppen. Sjeiken hadde laget noen steinbelagte veier rundt sommerstedet sitt, slik at han kunne kjøre rundt med sine småbiler, som han må ha fraktet opp på fjellet med et helikopter. Det var bare en liten spasertur opp på høyeste punktet av UAE fra her. Vi hadde brukt 1 time og 40 minutter på den ca 6 km lange fotturen fra bilen. Toppen ble målt til å være 1892m og med en primærfaktor på beskjedne 9 meter. Så vi måtte selfølgelig opp på hovedtoppen også, selv om denne lå noen hundre meter innenfor grensen av Oman. Vi så ingen grensevakter, så det var bare å bevege seg fritt over til den mye mer prominente toppen av Jabal Bil Ays (1911m). Her er det et gigantisk stup på den ene siden, og fin utsikt innover mot Oman.

Vi bestemte oss for å gjøre retur før det ble for varmt. Vi var tilbake i bilen etter å brukt totalt 3 timer og 40 minutter. Jeg fikk panikk, da jeg oppdaget at gps'en min hadde falt ut av lomma, men Lars hadde heldigvis gått bak meg og plukket opp ting etter meg. Ren flaks, og veldig viktig ettersom mye informasjon til de andre nasjonstoppene var lagret på min gps :-)

Dermed var det bare å starte bilen, sette aircondition på max, og begynne på den lange kjøreturen til nasjonstoppen i Oman !!