Tverråtinder mm (15.03.2008)

Skrevet av Atomsilda (Jørn Håvard Ask) GSM

Kart
Bestigninger Lindbergtinden (2120moh) 15.03.2008
Svellnosbreahesten (2181moh) 15.03.2008
Nørdre Tverråtinden (2210moh) 15.03.2008
Store Tverråtinden (2309moh) 15.03.2008
Vestre Tverråtinden (2288moh) 15.03.2008
Ymelstinden S1 (2205moh) 15.03.2008
Ymelstinden S2 (2207moh) 15.03.2008

http://www.fjellforum.net/viewtopic.php?t=11533&highlight=atomsilda

Endelig skulle vi få litt godvær...om enn litt kortvarig. Vi reiste fra Gjøvik kl. 0600 optimistiske og glade over godværet. Målet for denne turen var å ligge i telt på Tverråbreen nær Lindbergtind for så å gå på topper utfra denne base camp. Med altfor tunge sekker langet vi ut oppover mot Tverråbreen. Det var rimeligere tøffere med en slik sekk enn en vanlig dagstursekk som vi vanligvis bruker. Knall blå himmel, varmt og vindstille blant disse vakre fjell. Kan man ha det bedre! Snakk om kontraster i forhold til forgående turer denne vinteren. Dette fortjente vi synes jeg.

Etter å ha kommet opp brefallet og litt inn på den flatere breen, rett under Midtre Tverråtind, ble det godt å få av seg sekkene. Vi slo opp telt og gjorde oss klare til topptur. Toppene lå badet i fantastisk sol! Endelig! Vi skulle nok ha dratt fra Gjøvik 2 timer tidligere for det var allerede blitt sent på dag. Vi startet litt feil og gikk for tidlig oppover mot ryggen mot Tverråtindene. Vi gikk rett opp sørflanken og fikk det vanvittig tøft. Vi burde ha godt lenger inn mot Lindbergtind og fulgt ryggen opp til høyre her.
Opp kom vi etter vanvittig slit. Vi gikk på kryss og tvers og holdt oss så nær steinene som mulig for å unngå eventuell rasfare. Denne bratte flanken går jeg ikke en gang til. Den sugde kreftene ut av oss. Omsider kom vi oss opp på ryggen og mens solen var i ferd med å synke ned i vest. Denne solnedgangen var verdt slitet. Vi hadde kommet oss litt for nærme Midtre Tverråting og måtte forsere opp mot Store. Vindstille og en vanvittig godfølelse etter å ha kommet opp på 2309 moh. Tindene lå badet i et fantastisk lys. Å kunne vi få mange slike dager i tiden framover. Jeg ønsket virkelig at jeg hadde hatt et speilreflekskamera, men fikk noen fine bilder likevel.

Det egentlige målet vårt var Svellnosbreahesten, topp 19,3, Ymelstind S1 og S2. Vi nådde disse toppene, men det var blitt seint og lårmusklene var rimelig sure. Det var rimelig tungt på vei hjem etter å ha kommet seg opp på Ymelstind S2. Da så det langt og bratt ut tilbake opp mot ryggen mot Tverråtindene igjen. Heldigvis gikk dette raskere enn forventet og takket være et svakt månelys klarte jeg meg uten hodelykt, selvom det var noe ekkelt ned i skaret mot Lindbergtind. Vi hadde lyst til å gå opp på Lindbergtind, men sulten og trøtte bein gjorde at vi gikk rett ned mot teltet. Var vel ikke tilbake til teltet før kl. var ca. 22.30. En lang tung dag, med godvær blant tindene!

Dagen etter var været skiftet ganske radikalt. Fra stille og sol var det nå kraftig vind og snødrev. Dårlig sikt som vi har vært vant til så mange ganger i vinter...Vi valgte å ligge i teltet for å se om det bedret seg. Det gjorde det ikke. Målet denne dagen var Lindbergtindene og Bukkeholstinder, men skjønte jo at dette ikke var aktuelt. Kompisen min, Odd Arne, hadde vært på alle disse toppene så motivasjonen hans var heller dårlig. Likevel og sporty gjort, ble han med meg da jeg ville gjøre et forsøk opp til Lindbergtind. Så nært så måtte jeg gjøre et forsøk tross været. Dro vel ikke avgårde fra teltet før 12-13 tiden og været var svært dårlig. Det var ikke slik denne dagen skulle være...hadde jo sååå mange planer...

Vi kom oss avgårde og møtte folk på vei ned skaret ved Lindbergtind. De hadde valgt å snu før toppen pga forholdene. Hardt, litt isete og sterk vind. Likevel så ville vi prøve. Tror ikke Odd Arne var spesielt lysten på dette, men vi kom oss opp i skaret. Her var det nærmest storm i kastene og vi kunne knapt stå oppreist noen ganger. Vi satte fra oss skiene og langet i vei videre med staver mot toppen. Dette gikk overraskende greit likevel og vinden var faktsike svakere oppe på toppen! Vi så faktisk toppen der oppe!! Ny topp i boks. Her hadde jeg nok ikke gjort hjemmeleksa mi god nok og trodde at det var to toppunkter på ryggen. Mens Odd Arne sto igjen på Lindbergtind gikk jeg forsiktig bortover eggen. Dette var en egg ja! Et punkt var rimelig luftig med løs snø på toppen og jeg la meg på magen og dro meg over her. Jeg kom meg bort til enden og tok et bilde østover til Odd Arne. Gufne forhold,- og jeg skyndte meg tilbake til tryggere grunn. Trodde jeg hadde fått meg to topper. Så feil tok jeg altså. Jeg må nok tilbake igjen for å ta den enkle toppen, Vest for Lindbergtind (18.4). Det får bli en solrik dag seinere i våres! Vi kom oss etterhvert ned til skaret og vinden hylte rundt ørene våres. Det var godt å få på skiene igjen og vi akte nedover igjen mot teltet lenger ned på breen. Et par tilfeller av whiteout som hører med! Vi pakket sekkene og koste oss nedover brefallet og ned dalen mot Spiterstulen. Alt i alt,-en flott tur i sol og ruskevær! Gode minner om en fantastisk solnedgang blant norges høyeste tinder!

Kommentarer

Tittel:
Tilgjengelige tegn: 1000
Kommentartekst:
Du må være innlogget for å skrive kommentarer.