Tinderangling på Kypros. (23.05.2012)

© Lars Holme

Fra toppen av Selvili Tepe.

© Lars Holme

Det nord-kypriotiske forsvaret ønsker velkommen

© Lars Holme

Det høyeste fjellpartiet av den nord-kypriotiske fjellkjeden.

Etter sen ankomst med Ryanair til Paphos ble det en overnatting her. Neste morgen gikk turen i leiebil opp til Troodos-området, og jeg kunne kjøre bilen nesten helt opp til toppen av Olympos-fjellet, høyeste fjell på øya. Greit skiltet hele veien, men noen partier med skikkelig smale fjellveier oppover her. Oppe på toppen deler veien seg i to. rett frem går veien inn på et område okkupert av det greske forsvaret. Her var porten låst og ikke mulig å komme inn. Det høyeste punktet er den store golfballen opp til høyre, som er kontrollert av engelskmennene. Her var porten under reparasjon. Reparatørene ville ikke slippe meg inn, men jeg hadde nok sprunget fra dem om jeg ville. De var imidlertid temmelig bestemte, her var kameraer overalt og folk med maskingevær inne i radaren fikk jeg høre, så jeg lot meg skremme. Var også rundt gjerdet på baksiden der Petter har funnet et annet høyt punkt, om det er høyere enn port-området vites ikke. Dette får være godkjent. Uansett. Ikke den helt store naturopplevelsen.
Turen gikk videre til Nord-Kypros der jeg besøkte Selvili Tepe, høyeste fjell i Nord-Kypros som kun er akseptert som selvstendig land i Tyrkia og deler av Aserbajdsjan. Det er passkontroll ved grensen og jeg måtte betale ekstra forsikring for leiebilen ved grensen, 20 Euro for 3 dager. Jeg fant en liten vei inn til en landsby tett under sydveggen på fjellet. Herfra er det eventuelt klatring om man skal opp. Jeg visste imidlertid andre løsninger, og fant den lille fjellveien som svinger seg opp i et skar vest for fjellet og fortsetter ned mot kysten på nordsiden. Omtrent på det høyeste punktet på veien går en enda smalere vei mot Selvili Tepe. Veien går innunder toppen, men det går en stikkvei opp til toppen. Her står et stygt skilt. Jeg parkerte bilen under et tre og listet meg opp den forbudte veien et lite stykke. Like under toppen gjør veien en stor sving, her fulgte jeg omtrentlig en strømlinje opp mot den digre masten. Rester av noen gjerder her, men ikke så de hindret meg. Jeg fortsatte forbi masten og bort til en stor betongbygning med masse skjermer og spetakkel. Tok et kjapt bilde og snek meg ned gjennom småskogen igjen. Det sto en bil utenfor bygningen, hadde ikke lyst til å havne i trøbbel med grønne menn. Lett tåkedis på toppen gjorde at jeg ikke var så synlig.
Etter denne ”ekspedisjonen” blir det godt å ta noen late dager ved havet.