Møysalen - en fin og variert tur (09.09.2012)

© Sondre Kvambekk

Møyen på Møysalen kommer til syne idet jeg går inn Norddalen. Kunne vært Alpene dette gitt!

Ankom den lille bygda Hennes kvelden før denne turen til Møysalen. Jeg hadde ventet å kunne kjøpe inn litt mat på det lokale samvirkelaget, men det viste seg å stenge allerede kl. 14.30 denne lørdagen. Eneste håp var den lokale puben ved Møysalen nasjonalparksenter nede ved moloen, denne åpnet riktignok kl. 20.30 så jeg la meg i bilen for å sove frem til da. Våknet ikke av vekkerklokka, men av en gjeng småfulle ungdommer som sang på landeplagen "Euphoria", klokka var nå 00.45! Fikk på meg klærne og sprang inn på puben, de hadde dessverre stengt middagsalget, men kunne tilby meg toast og mikrovarmet lasagne, digg! Kom i kontakt med noen lokale som lurte på hva en enslig ung søring gjorde på disse kanter. Da jeg fortalte at jeg skulle på Møysalen var de ivrige med å gi tips, og de advarte meg også om hvor farlig det var å gå der nå helt alene og med snø som underlag. Da jeg sa at jeg sov i bilen insisterte de på at jeg måtte sove i en ordentlig seng, etter litt overtalelse takket jeg ja og noen pils (ikke meg..) senere ble jeg invitert hjem til rorbua til Atle, en hyggelig og pensjonert sjømann som nok kjenner de 7 hav bedre enn Kaptein Sabeltann. Satt og lyttet til sjømannsskrøner til langt på natt før vi tok kvelden... Det var en stjerneklar natt, i grunn er jeg glad for at det blir mørkt om nettene igjen.

© Sondre Kvambekk

Stemingsbilde fra Hennes, lovte å anbefale denne plassen!:)

Neste morgen disket Atle opp med en deilig frokost, utrolig hvor gjestmilde de er her oppe i nord, jeg følte meg bortskjemt. Atle insisterte på å skaffe båtskyss til meg inn Lonkanfjorden, noe som ville kortet ned turen en god del. Dessverre var de fleste bekjentene hans fortsatt i "dagen derpå" tilstand så det ble vanskelig, men han skulle se om han kunne få noen til å skysse meg tilbake. Dermed kjørte jeg forbi Kaljord og helt inn veien til Toftelva. Er usikker på om det er lov for turister å kjøre inn hit i høysesongen, men Atle kjente han Adolf som bodde i enden av veien, så med det hadde jeg muntlig tillatelse. :-) Herfra går det sti langsmed Lonkanfjorden og inn i botnen. Stien er ikke merket hele veien, så man må være obs noen plasser så man ikke mister den av synet. I radig tempo var jeg inne i botnen etter en times marsj. Været lysnet mer og mer, og etter hvert som jeg kom oppover i Norddalen fikk jeg øye på de to kvasse Møyene med melisdryss på sørsida av Møysalen. Dette motivet minnet meg om et bilde fra Alpene som onkelen min har tapetsert veggen med på musikkrommet sitt!

© Sondre Kvambekk

Passerte noen gamle gårdsbruk på vei inn Lonkanfjorden.

© Sondre Kvambekk

Tilbakeblikk vestover fra Memuruskardet.

Mange som bestiger Møysalen får båtskyss med guide inn i botnen her og går til topps, likevel er turen såpass krevende at DNT har unnlatt å T-merke den. Turen oppover er veldig fin og variert, og utsikten bare tiltar etter hvert som man kommer opp fra Norddalen. Oppe i Memuruskardet på 500 moh får man se Møysalen i all sin prakt. Skyene hang rundt toppen, men værprognosene var lovende for ettermiddagen. Stien som går videre opp til breen sør for toppen var litt utydelig noen plasser. Selve breen var veldig fri for sprekker så den vandret jeg på et lite stykke før jeg trakk opp i et skar i nordvest, enkelte røde merkinger her. I skaret møtte jeg en far og sønn som hadde rotet litt med rutevalget, men det virket som de var kommet på rett kjøl. Jeg ba dem bare følge sporene mine i nysnøen som lå her. Ruta herfra til toppen inneholdt noen litt krevende passasjer, og med dagens føre som bestod av snø og is er dette langt over Besseggen-standard. Ruta følger ryggen stort sett, enkelte plasser trekker man ut til venstre. I de bratteste partiene er det hengt opp kjetting, noe jeg av prinsipp aldri benytter i norske fjell (meg om det)... Deretter flater det litt ut før det bratner til igjen. Her er jeg usikker på hvor den riktige ruta går. Jeg klatret opp en renne rett på, men dette var temmelig spenstig, ned igjen gikk jeg lenger mot nord og fant en noenlunde grei variant. Sikkert lettere å se hvor man skal gå når det ikke er snø. Etter dette et siste delen ganske grei. Fulgte en snøfonn der det i starten var ganske bratt ned mot nordsida, deretter lett opp til toppvarden.

© Sondre Kvambekk

Midtpartiet opp mot Møysalen.

Jeg var uheldig i og med at det kom en snøbyge mens jeg var her oppe, så det ble ikke mye utsikt. Ringte Atle for å høre om han fant noen som ville skysse meg ut Lonkanfjorden, jeg sa at jeg skulle ringe ham da jeg ankom Memuruskardet. Jeg anslo at jeg ville bruke en og en halv time fra toppen og ned til fjorden, og med raske føtter gikk dette så vidt. Faren og sønnen hadde snudd ved den første kjettingen, jeg tok dem igjen litt før Memuruskardet og faren misunte de "gode beina" mine. :-) Han gjettet riktig på at jeg tjenestegjorde i Forsvaret siden jeg kom hit på denne tida av året. Fikk ingen dekning i Memuruskardet, på displayet hadde jeg dekning, men fikk ingen forbindelse med andre. Etter litt prøving kjappet jeg meg videre ned mot fjorden, siden jeg sa at jeg skulle være der kl. 16 tok jeg ikke sjansen på at han hadde sendt noen inn allerede. Passerte et ektepar i Norddalen og de skjønte at det var jeg som var den ene som hadde tråkket opp spor i stien tidligere på dagen. Ut i fra steglengden min hadde de allerede gitt meg navnet "hjortefoten". De tilbød å skysse meg ut dersom jeg skulle få problemer med dette noe jeg takket for. Men jeg var ikke nede enda så jeg måtte springe fra dem. Vel nede i bukta så jeg ingen båt, heldigvis var det dekning her og jeg fikk ringt Atle. Han beklaget at han ikke hadde funnet noen som hadde anledning, men det er da ingenting å beklage! Jeg spurte noen tilfeldige som hadde hytte om noen hadde lyst til å skysse meg ut til "Adolf" for noen kroner. De holdt på å restaurere hytta si, men hjalp gjerne turister som var på besøk. Turen ut fjorden gikk utrolig kjapt og været var nå meget fint. Fyren nektet å ta seg betalt. Folket på Hennes er awesome altså!:)

© Sondre Kvambekk

Møysalen med de to møyene sett fra Memuruskardet.

Turen til Møysalen ble et minne for livet, både når det gjelder turen og folket. Atle ringte meg da jeg hadde passert Tjeldsund og lurte på om jeg ikke kom og spiste middag (fårikål) som han hadde stelt i stand. Boblejakka mi lå igjen så han regnet med at jeg ikke hadde reist. Jeg takket for alt han hadde gjort for meg, og at hvis han skulle finne på å komme sørpå skulle jeg gjøre det samme tilbake. Dessverre var det litt for langt å kjøre tilbake, men boblejakka skulle han sende i posten.

Tusen takk for en minneverdig helg!

Starttidspunkt	09.09.2012 10:36 (UTC+01:00 ST)
Sluttidspunkt	09.09.2012 16:05 (UTC+01:00 ST)
Totaltid	5t 28min
Bevegelsestid	4t 43min
Pausetid	0t 45min
Snittfart totalt	3,3km/t
Snittfart bevegelsestid	3,8km/t
Distanse	18,1km
Høydemeter	1519m