Hellstugupiggen i praktfullt oktobervær (05.10.2012)  

DEN SISTE AV HELLSTUGUTINDANE

Planen for dagen var å bestige Hellstugupiggen, som var den eneste jeg manglet av Hellstugutindane, sammen med Jans (Jan Storkjørren). Start fra Spiterstulen fredag morgen kl 0915. Nydelig vær, såvidt under null om natten, vindstille og mye blå himmel - alt lå virkelig til rette for en perfekt turdag! Stien innover mot Hellstugubrean var usedvanlig tørr og lettgått, og det var bare et tynt snølag på marken helt opp til 1500 moh ved brekanten der vi var fremme etter ca 2 timer. På med breutstyr i form av stegjern, øks og tau. Jan gikk først og brukte øksen flittig i sprekkområdene. Det hadde lagt seg endel nysnø på breen, og sprekkområdene var delvis dekket av nysnø, enkelte steder såpass kompakt at vi kunne gå over, men andre steder kom vi til åpne og potensielt farlige sprekker som måtte omgåes. Vi valgte den mest direkte ruten mot målet inn mot vestsiden av breen. Her ble det etterhvert ganske bratt og ikke uventet måtte vi krysse litt frem og tilbake omkring 1760 m høyde på GPS 470330 6826001. I ettertid hadde det antagelig vært greiere å fortsatt opp langs den slakere, midtre delen av breen til 1800 m, og så ta til høyre mot fjellet.

Uansett - vi kom oss greit inn på fast land, men nå hadde snødybden øket adskillig på. Snøen var løs, bar ikke i det hele tatt og rakk oss til omtrent midt på leggen. Det ble tungt og tidkrevende å ta seg opp de 300 hm til eggen. Vi valgte en snørenne et stykke nord for toppen - se GPS track. Her hadde det gått folk før, for vi fant enkelte små steinvarder som indikerte at vi var på rett vei. Det var rene åpenbaringen da vi endelig var oppe på eggen litt etter kl 14. Mot NV gikk det stupbratt ned mot breen sør for Hellstuguhøe med tilsvarende flott utsikt over brebassenget. Mot øst og sørøst flott skue mot de NV Memurutindane og Gjendealpene med Knutsholstindane i det fjerne.

Vi var nå vel vel 300 m fra selve toppen. Eggen videre SV-over var stedvis ganske bratt og enkelte steder veldig eksponert mot NV. Enkelte steder lå der litt uforutsigbare snøfonner ytterst på eggen som vi ikke kunne stole helt på. De siste 50 m opp til toppen var det naturlig å søke ut mot venstre (SØ). Her var vi trygge mot stupet på vestsiden. Det var imidlertid moderat eksponert også mot SØ slik at vi for sikkerhets skyld valgte å sette opp et tau sikret med kamkiler på begge sider under den siste traverseringen. Jeg brukte stegjernene hele tiden, og syntes jeg hadde meget stor nytte av dette. Oppe ved toppvarden kl. 1530. Varden ble reist av "Lena Vardebygger" på tur med mortenh (Morten Helgesen) 6.9.2007. Varden står like fint fortsatt. GPS 469730 6825923.

Vanskelig å få gode bilder av toppen, dels pga motlys fra den skinnende oktobersolen, og dels fordi toppen ligger helt i skjul foran den dominerende Nørdre Hellstugutinden mot SSV. Fra toppen var det og utsikt vestover mot Bukkeholsbrean med Søre og Store Bukkeholstinden. Vi var en stund litt uenige om hva vi så mot vest, men Jan hadde nok som vanlig! Vi gikk frem på kanten mot Nørdre. Herfra så det ut til å være mulig å gå rett opp fra Hellstugubrean på ca. 1900 moh til skaret mellom Nørdre og Piggen, for deretter å ta seg lett opp til piggen. Vet ikke sikkert om dette er mulig/greit, men i så fall unngår en hele den noe eksponerte passasjen langs NØ eggen. Vi fulgte sporene våre tilbake, og var ned ved Spiterstulen kl 1915 (brukte 1time og 45 min fra brekanten) etter en drømme tur i flott oktobervær! Takk til Jan for alle tiders hyggelig turfølge!