Komsatoppen ble i eldre tider kalt Kongshavnfjell, på samisk Gurravarri. En teori er derfor at Komsa er en forenkling av det gamle navnet. Sommeren 1925 fant Anders Nummedal de første fortidsminnene fra eldre steinalder i Finnmark ved foten av Komsafjellet. Funnene som bestod av mindre utydelige boplasser og gjenstander, ble raskt kjent og kalt «Komsakulturen». Arkeologene har senere forlatt dette begrepet fordi slike boplasser finnes langs hele kysten av Finnmark og strekker seg over en tidsperiode på flere tusen år. Eldre steinalder varte fra år 10000 f.k og frem til 4500 f.k. På denne tida var havnivået 70 meter høyere enn i dag, og Komsafjellet var en øy. De fleste menneskene bodde ved kysten, på små øyer og nes, der man hadde tilgang til havet fra flere kanter. Senere 200 m Målestokk 1:20 000 ble også innlandet gradvis tatt mer i bruk. Turrute: Komsatoppen kan bestiges fra flere utgangspunkt. Det finnes mange stier og ikke minst er toppen synlig uansett hvor du starter i fra. Det mest naturlige er å starte fra parkeringsplassen ved studentboligene eller fra tilfluktsanlegget ved Komsa skole. På det vedlagte kartet er startstedet fra student-boligene tegnet inn, og det tegnet inn den mest naturlige ruten til toppen. Det finnes også en naturløype i området med flere interessante poster som gir innblikk i områdets flora og fauna.
Kommentarer