Klatredager i Lofoten (03.08.2008)

(Skrevet av JoSo 04.08.2008)

Tur foretatt: August 2008. Andre på toppen: Torbjørn

3.8.08. Sammen med Torbjørn Orkelbog ble høyeste punkt på Higravtindan nådd denne dagen. Lett klatring i dag i forhold til gårsdagens heftige tur til Stjerntinden, men turen opp til høyeste varde krever tau og sikringer. Retur gikk temmelig akkurat med en rapell på 30 meter. 60-meters tau anbefales med andre ord...
En mer utfyllende rapport følger om noen dager.

Tilleggsrapport 29.9.08: "Noen dager" ble plutselig et par måneder....

Vi tok med oss "mob"s gode rapport på denne turen, og ut fra denne kommer det fram at venstre side av bekken ikke er å anbefale.
Det føltes veldig riktig, for vårt rutevalg var i allefall på sauesti den første delen av bratte lia og riktig så lettgått selv om lia var både lang og tung. Det ser man ut fra kartet!
Vi valgte å parkere noen hundre meter sør for avkjørsel mot Liland, og fant en sti bak et hvitt hus/ hvit garasje som førte til en taubane som gikk et stykke opp i skogen. Herfra videre på saustiene opp på ryggen sør for bekkdalen som er så godt synlig nede fra fjorden.
Etterhvert inn i denne bekkdalen og med litt ufarlig småklyving her og der stod vi plutselig på ryggen like før toppen. Ruta videre til den første varden er på bra tråkket sti her fra denne ryggen, så det ble ingen problemer med rutevalget så langt.
Fra første varden så den neste og litt høyere varden nærmest uinntagelig ut, men ved nærmere sonderinger viste det seg at denne klatringen ble rimelig grei.
Vi kom oss lett ned i skaret mellom vardene uten bruk av tau/ sikringsmidler og så først på muligheten til å nå toppen på venstre side (vest).
Umulig; for her gikk ruta ut i et vanvittig bratt og laaaangt sva...
Til høyre (øst) fant vi etterhvert den rette ruta, og ved en brun liten steinblokk inntil fjellveggen fant vi det som kanskje er det vanlige innsteget for bestigning av det høyeste punktet på Higravtinden(?) Vi hadde nemlig også på denne toppen problemer med å finne noen som hadde gått ruta mellom vardene tidligere. Higravtindan er jo mest kjent som skibestigningstopp, og da kun til den første varden.

Helt grei klatring til topps fra denne brune blokka. Utsikten kan bare ikke beskrives med ord! Utrolig! Det var spesielt artig å kunne se ned mot den velkjente Trollfjorden & Raftsundet.
Vi la igjen "mob"s rapport under en stein ved varden, og denne kunne sees tydelig, blafrende i vinden fra den lavere første varden. Kanskje den blir liggende til neste år?
Returen ble stort sett gått samme vei.
Torbjørn hadde det travelt pga en flyavgang fra Evenes denne dagen, så turen gikk fort unna:
Litt over 2 t til den første varden, 1 t på klatreturen til høyeste punkt og tilbake til første varde, og i underkant av 2 t tilbake til fjorden.
Vi rakk i tillegg et kaldt bad i Austnesfjorden før vi kjørte Lofast (for første gang) mot Evenes.
Torbjørn rakk flyet.., og takk til deg for to fine klatredager. Dette hadde jeg ikke klart alene!