Breifjellet (31.08.2013)  

Jeg er ikke sikker om det er verre å ikke nå en fjelltopp eller nå en feil fjelltopp. I dag var saken det siste av disse to. Planen var at jeg skulle til Slettinden på Malangenhalvøya, og jeg fant en turbeskrivelse på nett som beskrev turen som Ti-på-Topp i Balsfjord kommune før i tida. Også fant jeg ut at det skulle finnes en god, merket sti hele veien opp fjellet. Ja, det høres lovende ut syntes jeg. Jeg kjørte til Malangen via den Ryaforbindelsen og langs veien la jeg merke til at det sto et Ti-på-Topp skilt ved en stor parkeringsplass til høyre siden. Visste at ruta hadde en relativt lang innmarsj, ca. 8,5km fra veien. Så var jeg ganske sikker at jeg hadde funnet det riktige utgangpunktet for turen, for toppen så fortsatt langt unna.

Begynte rundt kl.11 og var meget fornøyd med skilting av ruta, det var lett å følge og godt synlig. Gikk langs en traktorvei en liten stund før det ble en økning i stigningen og stien gikk fort opp fjellsiden. Kroppen følte ikke helt i topp form i dag og derfor gikk jeg saktere enn vanlig. Nøt den fine sola i himmelen (spesielt etter en meget våt uke) og tok en kort pause her og der for å drikke. Skjønte at ruta skulle gå litt rundt fjellet før den hovedryggen opp til toppen, og alt syntes å bli slik som jeg forventet.

Men hva med breen som skulle ligge innimellom de to fjellryggene? Hvorfor var det ikke mulig å se den ennå? Tok en titt på kart og det ble etter hvert klart at jeg sto mest sannsynlig på et annet fjell som det jeg trodde. Åååååå, bummer tenkte jeg. Men hvilket…? I utgangspunkt husket jeg plutselig at det var en annen Ti-på-Topp tur i samme området i år, nemlig Vågtinden. Skjønte straks at dette var fjellet jeg hadde gikk opp siden det ligger like ved Slettinden, men bare litt lenger nord. Hmm. Det var jeg veldig irritert over, og det var bare meg som jeg kunne bli sint på. Uansett, jeg gjorde feil men hadde ikke lyst til å gå ned og kjøre litt videre til Slettinden.

Så fortsatte jeg opp til toppen av Vågtinden, signerte boka og bestemte jeg meg for å fortsette litt langs ryggen til Breifjellet for å få en litt lengre tur med litt klyving. Ryggen var ikke så spenstig, men i det minste tilbød litt ekstra interesse enn den vanlige fotturen til Vågtinden. Brukte god tid på toppen av Breifjellet og var ikke skuffet over utsikten derfra. Piggtinden og Storvasstinden var synlig, og selvfølgelig fjellet som jeg skulle vært på. Interessant var det å se den annen siden av Bentsjordtinden også. Gikk tilbake samme veien ned til bilen igjen, og selv om den ikke var turen jeg hadde skikkelig lyst for å prøve, var den likevel bra. På en måte var det ikke verst at jeg fikk en kortere tur denne dagen for jeg skulle på en litt lengre tur neste dagen.

flere bilder: