Haldorbu med Barnas Turlag (14.09.2013)  

Akkurat for seint til finværet

Helga midt i september var satt av til hyttetur med Barnas Turlag. Vi hadde fått ordnet oss med nøkkel til bommen ved Etnestølen innover mot Kvitfeten og fått forsikringer om at hytta var ledig til tross for at den offisielt var stengt, men det vi ikke klarte å ordne var finvær. Etter en september med for det meste fint vær, var det duket for væromslag.
Men til tross for noen avmeldinger var vi en fin gjeng på elleve som trosset høstværet og rullet inn til Kvitefeten på sølete fjellveier, noen til og med med nyvaskede biler.

Hyttetur er alltid gøy

Vi brukte ikke lange tiden inn til hytta, en lettgått tur på ca. 4 km. Da vi nærmet oss så vi folk på tunet og da vi ankom var det allerede en kar på hytta. Han så nok litt skeptisk ut da vi kom, men da vi fortalte at vi var Barnas Turlag og var 11 stykker kunne sjokket formelig leses i ansiktsuttrykket. Vedkommende småbarnsfar hadde barnefri og koste seg på alenetur i fjellet, og her kommer Barnas Turlag trampende inn.
Etter litt vurderinger fant han ut at han skulle gå videre. Vi måtte også beveges oss litt mer for å kunne fordøye middagen og ikke minst alt medbrakt godteri, så etter en liten lunsj, kledde vi på oss og la ut på en "meningsløs" tur i retning Storkvelvbu. Hadde det vært en flott høstdag hadde Søre Langsua vært et naturlig mål, men slik det lå an i dag, ble et stikryss inni skoddeheimen ambisiøst nok mål. Noen av barna fikk gå foran med gps som telte ned til stikrysset og så stor var tilliten til duppedingsen at de insisterte på å gå forbi stikrysset og litt til inntil maskinen sa at det var 0 meter igjen.
Appetittvekkerturen var på ca. 6 km, noe som ga omlag 10 km med rusling, i litt rustent vær, absolutt mye bedre enn ingenting.
Da vi kom tilbake til hytta regjerte Barnas Turlag alene. Vi fordelte oss på begge hyttene med kvinner og barn i sikringsbua og herrene i hovedhytta. De nevnte herrer gikk så i gang med midaggslaging. Litt diskusjon om matvalget ble det, og på grunn av iherdig lobbyvirksomhet fra Reidar kom en ny rett på bordet hos Barnad Turlag. Trøndersodd snek seg inn blant de tradisjonelle kjøttkakene. Så sterk var Reidar i troen på denne sodden at han egentlig ville lage det til alle, men Ola fikk heldigvis sneket inn noen Joikakaker. Enden på visa var at Reidar ble omtrent alene om sodden mens vi andre koste oss med joikakaker og pastaskruer.
Til dessert var det ulike hermetiske fruktsorter med håndvispet krem.
Kvelden forløp videre med frileik, spilling, spøkelseshistorier, mørkegjemsel og ikke ubetydelige mengder godterispising. Ved 22-tiden trakk kvinner og barn seg tilbake mens herreavdelingen nøt rolige kveldstimer med skravl og snakk. Herrene var derfor ikke helt mentalt forberedt da samtlige medlemmer av Barnas Turlag kom trampende inn i hovedhytta skammelig tidlig fast bestemt på å få sparket liv i fedrekvarteret. Noe de klarte.
Så var det frokost tid, litt mer spilletid, ryddetid, pakketid og gå-hjem-tid, i et enda mer rustent vær enn dagen før.
Ganske søkkvåte ankom vi bilene, sa hade og ønsket hverandre vel hjem. Hyttetur blir sjelden feil, selv ikke med dårlig vær, ei heller denne gangen.
Vi tok så fatt på en liten ekstratur som samvittighetsfulle toppsamlere av topper i Valdres. Det ble en ganske stusselig trasstur på Myrebærhammaren før vi kjørte hjem til et etterlengtet bad og fyr i peisen.

Flere bilder

‹

›

GPS fra avstikkeren til Myrbærhammaren

Starttidspunkt	15.09.2013 11:34 (UTC+01:00 ST)
Sluttidspunkt	15.09.2013 12:48 (UTC+01:00 ST)
Totaltid	1t 13min
Bevegelsestid	1t 11min
Pausetid	0t 2min
Snittfart totalt	3,7km/t
Snittfart bevegelsestid	3,9km/t
Distanse	4,6km
Høydemeter	204m