Bremnestinden (24.09.2013)  

Turen til Bremnestinden var ikke planlagt på forhånd. Forkjølelsen som plaget meg hele helga var fortsatt slitsom og jeg hadde ikke sovet bra i flere netter. Hadde faktisk meldt fra til administrasjonen at jeg skulle ta en hviledag og jobbe litt hjemmefra. Dette klarte jeg ganske bra de første par timene om morgenen. Men etter å ha gått på en liten spasertur og drukket en kopp kaffe, følte jeg meg nesten normal igjen og det var for vanskelig å ignorere det nydelig været ute. Da begynte jeg å tenke at kanskje min hviledag skulle flyttes til fjellet. Kanskje en fjelltur skulle være nyttig og rydde kroppen av denne irriterende hosten? Verdt å teste denne hypotesen tenkte jeg.

Og så etter en liten lunsj kjørte jeg til Vasstrand på Kvaløya for å ta en tur til Bremnestinden. Turen får en beskrivelse i Turboka, og en tur som av en eller annen grunn jeg ikke hadde gått tidligere i sommer. Uansett, det så ikke altfor langt ut og turen var sikkert en deiligere måte å bruke dagen på. Like etter kl.12.30 var jeg klar for turen. Har begynt å bli kjent med dette området etter å ha vært på andre fjell i nærheten av Bremnestinden i løpet av året. Gikk opp sti på venstre siden av elva som ligger ved snuplassen og det var et par hundre meter før jeg kom ut av skogen. Trærne var spesielt fargerike her og jeg måtte stoppe for å ta bilder. Høsten her oppe forsvinner så fort og så må man sette pris på den :-)

Krysset myrområdet og gikk i retning Stortuva. Heldigvis var det ikke veldig vått under føttene. Litt kratt jeg måtte gå forbi men ikke noe mareritt. Var snart på toppen av Stortuva og fulgte ryggen med fin utsikt over havet mot Tussøya og Senja. Flott skue å se på fjellkjeden omkring meg: Bremnestinden, Ryptinden, Breitinden og Styrmannen, Stappen, Blåskredtinden og Vasstinden. Har aldri tenkt at Stortuva kunne tilby så fantastisk utsikt. Noterte at denne toppen kunne være et bra alternativ når jeg får besøk. Bremnestinden så ganske bratt ut og jeg ble litt bekyrmret for turen ned før jeg gikk opp! Kanskje jeg skulle tatt knestøtte på, før jeg dro på tur…?

Fra Stortuva gikk stien ned et lite stykke, forsvant i skaret innimellom Stortuva og Rundhaugen og deretter bestemte jeg meg for å gå rundt venstre siden av Rundhaugen. Det ble litt gåing i både myr eller kratt. Ikke begge deler samtidig, men det tok tid før det ble slutt på dette irriterende terrenget. Lurte på om det skulle vært lettere å gå over Rundhaugen. Det var kanskje noe som jeg kunne sjekke ut på turen tilbake.

Endelig, etter en forholdsvis kjedelig etappe kom jeg til Bremnestindens bratte side. Nå var jeg nærmere fjellet, og det virket ikke å være såpass bratt lenger. En god del gress og stein. Jeg måtte traversere litt under toppeggen og fant ut at selv om steinfeltet så løs ut fra Stortuva, var det ikke så ille. Stort sett fast noen steder. Skjønte at jeg traff toppryggen fortere enn jeg forventet og fikk plutselig en utsikt over Ersfjord. Kunne vært helt greit å gå hele eggen, men jeg tok snarveien og gikk rundt under eggen. Toppen var ikke langt unna uansett, og jeg koste meg med gleden av å være ute. Husket ikke at jeg hadde blitt plaget av hoste hele turen opp, synes det var veldig bra!

På toppen var det ikke en ordentlig varde, men derimot var det ikke så mye plass til å bygge en varde…… Etter noen bilder fant jeg en bra plass som tilbød litt bekyttelse fra vinden. Syntes det kunne bli artig å ringe en venninne som jeg visste var på tur til Sessøytinden, bare et lite stykke unna over havet. Dessverre verken hun eller jeg kunne se hverandre, men fint å prate med henne uansett. Spiste noen brødskiver og et eple før jeg gikk ned. Første hundre meter ned gikk ganske sakte, for det var faktisk ganske bratt, men det ble gradvis slakere. Jeg var fast bestemt på at jeg skulle unngå så mye kratt som mulig, så jeg måtte lete litt og planlegge min ‘line of least kratt’. Hadde blitt veldig slitsomt på turen opp og jeg hadde ikke lyst til å oppleve kratt begge veier. Heldigvis var det litt enklere å se på mulige minst-kratt ruter ovenfra og jeg fikk en bedre tur ned.

Fra skaret gikk jeg over Rundhaugen istedenfor rundt, og denne ruten var egentlig lettere å gå, bortsett fra siste delen gjennom skogen. Da var det bare å gå opp til Stortuva igjen og følge ryggen ned til Vasstrand. Stien forsvant igjen etter en stund, men det var lett å krysse den glissende skogen og treffe stien som jeg brukte på turen opp. Jeg konkluderte med at fjelltur er (i det minste) en fin men kortvarig løsning på forkjølelse. Dessverre var jeg plaget av hoste og tett nese nok en gang neste dagen.