Bursdagstur til Høgdebråtet (20.09.2013)  

Jeg hadde bestemt meg for å bruke 30-årsdagen min i fjellet. Egentlig var planen å gå på rypejakt, men siden torsdagen gikk med til resultatløs vandring på snaufjellet, var det mer fristende å gå en topptur. Etter å ha sovet tungt frem til klokka elleve (!), kom jeg meg endelig avgårde og parkerte bilen på Vargebakkan klokka ett. Etter å ha pakka om sekken og tatt på meg fjellskoa var jeg klar for å feire 30-årsdagen min på toppen av Tjønnholstinden.

Etter å ha småjogga over sletta og myrene, begynte jeg oppstigningen mot Bukkehåmåren. Semmelhøe droppa jeg - det var tross alt allerede ganske seint på dagen. Et stykke opp i bakken så jeg spor i snøen og nesten oppe ved Bulkehåmåren skimtet jeg tre personer som var nesten oppe ved Kvassryggen. Det ga meg det jeg trengte av motivasjon og jeg satte opp farta littegrann. Kanskje jeg tok dem igjen før de nådde toppen?

Etter å ha nydt utsikten fra Bukkehåmåren en kort stund satte jeg i vei mot Kvassryggen. Ved toppen satt fire damer og venta. De hadde tenkt seg på Tjønnholstinden, men feiga ut før ryggen opp mot Høgdebrotet. Jeg takka for bra spor og tilbydde meg å gå først oppover ryggen. Jeg ble gående aleine. Kun ett sted var det vanskelig å ta seg frem og jeg måtte mobilisere det jeg hadde av klatreferdigheter og guts for å komme meg rundt en stein. Nysnøen var løs og ustabil og det var vanskelig å finne sted å sette foten.
Vel over ryggen var det bare å sette opp tempoet igjen opp mot selve toppen og nyte utsikten over Gjendealpene fra Høgdebrotet.
Jeg vurderte en stund å fortsette mot Tjønnholstinden, men valgte å droppe det. Klokka var nærmere seks og jeg var sulten og våt og kald på beina. Mine nylig innkjøpte Alfa goretex var allerede utslitte og ikke særlig vanntette. Heldigvis hadde jeg gode tykke ullsokker, så jeg led ingen nød.
Isteden for Tjønnholstinden satte jeg meg ned for å lage middag på primus. Man skal jo kose seg litt på trettiårsdagen sin :-)

Det ble et nydelig måltid (kylling teriaky med ris) i kalde, men flotte omgivelser. Jeg spiste om kapp med kulda og fortærte siste bit før den ble frossen. Så pakka jeg sekken og satte utfor i retning Vargebakkan.
Nedturen viste seg å være nesten like lang som oppturen; tidsmessig. Halvdyp, lett snø er ikke det letteste å bevege seg i nedoverbakke i og jeg måtte ta det mye roligere enn planlagt. E par steder sank jeg knedypt ned i snøen og satte fast beinet mellom to steiner. Ubehagelig.

Tilbake på parkeringa etter å ha rota litt rundt på myra i mørket (jeg hadde hodelykt, men det var jo månelyst, så hvorfor bruke batteri?) traff jeg to jenter som hadde tenkt seg ut på tur dagen etter. Også med mål om å gå til Tjønnholstinden via Bukkehåmåren, Kvassryggen og Høgdebrotet. Folksomt i Gjendealpene dennehelga, altså..