Tung tur til Rauddalseggje (28.09.2013)

RAUDDALSEGGJE

Dag to med Olavsbu som base. Etter overnatting og god frokost i den flotte, nye hytten var Jan og jeg klar for tur ca. kl. 09. Været var ikke så bra som dagen før. Det var blitt overskyet og en del vind, men likevel greit turvær. Vi fulgte T-stien opp mot Rauddalsbandet, og tok av østover til høydedraget sør for 1812-toppen. Fortsatte nedover snøflaten og breen ned mot Skarddalsvatnet. Ingen synlige sprekker her. Planen var å krysse breen mellom Store og Midtre Rauddalseggje. Vi forsøkte derfor å holde høyde østover mot breen, men kom raskt inn i håpløst terreng i form av meget grov ur og kampesteiner som det var tidkrevende å komme seg rundt og forbi. Nysnøen som skjulte sprekker og hull mellom steinene gjorde det hele enda verre. Da var det mye bedre å gå ned slik GPS tracket for tilbaketuren viser, gjerne helt ned mot Skarddalsvatnet der terrenget var lettgått. Uansett - vi kom oss nå etterhvert i posisjon ved selve breen, og så at det var bresprekker i området vi skulle krysse. Men forholdene på breen var fine med 10-20 cm nysnø som stort sett ga meget godt feste for støvlene. Bare enkelte steder kjente vi glatt is under beina, men ikke slik at vi følte behov for stegjern. Jan vurderte det som trygt å krysse gjennom sprekkområdet paralellt med sprekkene. Han gikk først, sonderte etter sprekker med isøksen og fant en trygg rute. Området med bresprekker ligger på GPS464085 6815105 ca. 1720 moh. Etter at sprekkområdet var passert var det lett og grei oppstigning til sadelen mellom Midtre og Store der vi var oppe ca. kl 1330.

Etter en pause på ryggen mellom de to toppene fortsatte vi mot dagens første mål

MIDTRE RAUDDALSEGGJE
Vi fulgte naturlig vei langs ryggen oppover mot toppen, som beskrevet i Boken var det en del steder med ganske bratt klyving, men ingen vanskeligheter av betydning. Oppe på toppen som er markert med en beskjeden varde på en stor stein kl 1435. GPS 464508 6814541.

Turen ned vestryggen gikk overraskende lett og greitt, og nå var snøen bare en fordel fordi vi kunne følge våre egne spor tilbake. Videre mot neste mål -

STORE RAUDDALSEGGJE
Vi fulgte ryggen vestover mot toppen. I nederste tredjedel hadde solen smeltet vekk snøen slik at det ble grei og morsom klyving oppover berghamrene.

Så kom vi inn igjen i snøen med tung tråkking resten av veien til toppen. Mange steder var det ekstremt bratt ned på sørsiden av eggen mot Rauddalen, men selve eggen er bred og uproblematisk å gå. Oppe på toppen kl 1645. Liten varde på GPS 463362 6815064.

Vi vurderte å fortsette langs en smal egg til toppunktet lenger vest, men droppet dette da det lå snø på det kritiske stedet og da vi hadde satt igjen sikringsutstyret nede på 1900 moh. Vi stoler på skriftens ord i Bibelen som klart sier at den østligste toppen der vi var er den høyeste! Været var fortsatt grått og tåkete, men innimellom ble det tendens til utsikt. Retur samme vei, bortsett fra en liten snarvei ned fra 1900m bandet.

Som nevnt valgte vi å gå ned langs en slags rygg like vest for breen på tilbaketuren. Her var det en god del sva, men de var stort sett tørre og fine å gå på. Vi kom inn igjen i steinur lenger vest, og burde nok ha fortsatt helt ned til Skarddalsvatnet før vi dreide vestover. Vi hadde brukt lang tid på turen pga forholdene, og det ble mørkt før vi var tilbake på Olavsbu. Det var fortsatt god varme på rommet vårt (Halvorsbu). Vi fyrte opp pånytt i ovnen og unnet oss den luksus å sprettet en boks Joika før vi gikk til ro.
Dagen etter ble aldeles nydelig, og jeg må bare ta med et bilde fra Midtre Høgvagletinden!

Starttidspunkt	28.09.2013 09:06 (UTC+01:00 ST)
Sluttidspunkt	28.09.2013 21:38 (UTC+01:00 ST)
Totaltid	12t 31min
Bevegelsestid	11t 47min
Pausetid	0t 44min
Snittfart totalt	1,2km/t
Snittfart bevegelsestid	1,3km/t
Distanse	15,4km
Høydemeter	1524m