Nyttår på Slettningsbu (30.12.2013)

Nyttår skulle feires til fjells! Nok en storm feide over høyfjellet, og sammen med et bein som plutselig ble veldig vondt, måtte vi skrinlegge planene om en rundtur i Tafjordfjella. I stedet så vi oss etter en selvbetjent DNT-hytte til fjells med kortest mulig anmarsj, og landet på Slettningsbu like ved Tyin. Man kan gå inn fra både nord, sør og øst, der nord er kortest, kun 3 km. De to andre rutene hadde vi dessuten gått en gang før, når vi var der påsken 2010.

På grunn av somling og en polsk trailer som fant det for godt å stå på tvers på E16, ble det mørkt før vi starta å gå. Det snødde dessuten tett og blåste litt motvind. Men terrenget var ganske greit, det gikk jevnt oppover fram til vannet hytta ligger ved. Tror nesten vi hadde mer sikt enn om det hadde vært lys. Hodelyktene lagde i det minste kontraster, selv om de ikke lyste så langt. Etter et par timer var vi oppe og kunne begynne å varme opp hytta.

Årets siste dag var det antydninger til blå himmel her og der, men det blåste kraftig, og noen skitur var ikke så aktuelt. Særlig med det vonde beinet som ble holdt i sjakk med smertestillende. Vi var ute og lufta oss en tur, men ellers gikk tiden med til lesing. Nyttårsmiddagen i år ble pannekaker, joikakaker og fruktcocktail. Terningkast seks. Ved midnatt tok vi turen ut og markerte 2014 med stjerneskudd, mens vi så et og annet grønt skjær i horisonten akkompagnert av noen dunkle smell. Full fest på Tyinkrysset, tydeligvis.

Første nyttårsdag hadde det løyet litt, men det blåste fortsatt en del og det var helt whiteout. Vinden hadde skifta retning et par ganger i løpet av oppholdet, men var nå tilbake der at vi fikk medvind. Vi fulgte samme vei tilbake, og etter å ha kjørt utfor to små skavler ble det litt snøballkasting for sikkerhets skyld.

Vi kom oss ned, og heldigvis var veien åpen så vi kunne kjøre hjem igjen. Eller.. Heldig og heldig.. Vi skulle ikke kjøre langt før det var slutt på snøen. Triste greier med regn i januar!