Grøtåsen og Klininggrautsteinen fra Nygaard (17.02.2014)

Tok på meg skiene rett utenfor ytterdøra, og akte først ned gårdsveien. Tok Auggedalsveien bort til Auggedal Auto, og derfra Auggedalsbaklia til avkjøring for Grøtåsveien. Vondt å gå på ski i Auggedalsveien og bakliveien, helt nedskrapt med mye grus i veien, vurderte å ta av skiene, men beholdt dem på da jeg gikk med "grusski". Grøtåsveien var derimot grei å gå, med 1 cm pudder. Tung stigning fra Auggedalen og opp på Grøtåsen med vel 500 høydemeter stigning. Brukte 1.17 fra Nygaard til Grøtåsen. Herfra hadde jeg tenkt å gå runden om Skjelbreida, men da løypelagets snøscooter hadde lagt igjen sporsetteren og kjørt mot Astridbekken over Langmyra, fulgte jeg denne. Traff etter kort tid løypekjøreren Olav Terje Kleiven, og hadde en lengre samtale med ham angående løypekjøring i Auggedalen. Olav Terje hadde vært på Astridbekken, og etter kort tid kom han påny forbi meg, denne gang med sporsetteren slik at jeg fikk skispor og gå i. Det var første gang jeg gikk denne nye løypa mellom Grøtåsen og Nyseterskarløypa, og i finværet var det flott utsikt først mot Skeikampen og Gausdal Nordfjell, deretter rett over mot setrene på Djupådalen. Fulgte nå løypa mot Astridbekken til Klininggrautsteinen. Her hadde jeg tenkt å skrive i turboka, men både postkassa, Steinen og alle skilt var borte i de veldige snømengder vi er velsignet med i vinter. Løypekjøreren hadde gjort en tur bortom Djupådalen mot Hammerberget, jeg gikk følgelig litt tilbake, og fulgte scootersporet hans forbi Kirkerudsetra til Storsetra. Herfra ble det å brøyte seg ned til Nygaard. Gikk greit over seterlykkja, men gjennom skogen ned til Sveabergveien var det problematisk. Knekte trær og bøyde trær gjorde det tidvis vanskelig å ta seg fram, samtidig som jeg sank til knes. Rart å se ned til bunns ved digre grantrær, bakken var 2 nok mer enn 2 meter under meg, hadde blitt vanskelig å komme opp igjen hadde man falt nedi. Nede ved Storbekkrysset ble det å vasse til knes ned Sveabergveien til Hammershaugskogen, hvor det var mulig å ta seg rett ned gjennom storskogen. Det var lurt for rett nord for der jeg kom innpå Hammerliveien var veien sperret av flere store grantrær som sperret veien. Måtte fortsatt vasse i over en halvmeter løssnø til Nygaardsveveien, hvor jeg endelig kunne ake de siste hundremeterne ned til Nygaard. En tung tur i et fantastisk vintervær.