Daltinden (06.04.2014)  

Både jeg og Elise var påmeldt til en fellestur med fjellsportgruppa i helga. Resten av gruppa skulle overnatte på Lyngdalshytta og hadde reist dit dagen før, men siden vi ville gå på en topptur på lørdag bestemte vi oss for å ta Daltinden som dagstur. Vi hadde opprinnelig tenkt å reise grytidlig fra Tromsø på søndagen, men vi ble så heldige at vi skaffet oss overnatting på Magic Mountain Lodge i Lyngseidet isteden. Dette er fortsatt vår store hemmelighet siden resten av gruppa tror at vi dro i 6-tida fra Tromsø ;-) Så vi kjørte til MML straks etter turen til Fagerfjellet på lørdag.

Våknet rimelig tidlig på søndag, været så ikke så ille ut og vi kjørte en liten tur til Furuflaten. Vi hadde gjort en liten rekognosering dagen før og fant en rekke 4 biler som virket som om de kunne tilhøre FSG-gjengen, oppe i boligfeltet (husker ikke gatenavnet lenger) og vi antok at her skulle vi begynne turen inn i dalen. Det var skispor, så det så lovende ut.

Selv om det ikke var så mye sol, var temperaturen ganske varm. Vi måtte tilpasse klær et par ganger før vi endelig kom fram til hytta. Turen var rimelig flat, og jeg så for meg at vi ville trenge å ta på skifeller for å gå ut av dalen etter nedkjøringa. Eller kanskje vi ville klare oss uten? Etter 1.5 timer i et avslappet tempo kom vi til hytta, og vi fant ut at vi hadde timet det veldig bra, for resten av gjengen hadde nettopp blitt klare for turen. Jeg var faktisk overrasket over hvor mange hadde dukket opp, vi var 16 stykker i alt!

Og så fikk vi endelig spise høydemetre. Leif, som var en av turlederne, gikk først og tråkket bra skispor oppover. Tempo var jevnt, men ikke særlig sakte eller høyt og det passet veldig fint for min del. Jeg synes både Elise og jeg fikk en fin oppvarming før resten av gruppa! Dessverre ble vi ikke så heldige med været, for vi fikk dårlig sikt etter hvert og ikke så mye utsikt. Det var synd, men i det minste hadde vi fortsatt nok sikt at vi kunne se turmålet mesteparten av turen.

Det ble to rimelig korte pauser før vi stoppet for en ordentlig lunsjpause (med ordentlig mener jeg minst 1/2 timer på rumpa) på en slags ryggformasjon, og etter lunsj tok vi en snøprofil for å sjekke lagdeling i snøen, siden vi skulle kjøre ned i ei bred renne som hadde noen brattere partier. Snøprofilen var bra gjort, men av en eller annen grunn var ikke alle av gruppa enige i samme konklusjonen. Vi fant noen lag med fokksnø under nysnøen, og et svakt lag litt lenger ned. Men kompresjonstesten viste at de forskjellige lagene ikke sklei ut så lett. Jeg mente at snøen virket stabil men jeg skjønner at det var noen som var fortsatt skeptisk (ifølge en av mine turkompiser hadde noen av gruppa hørt drønn i snøen da vi tok en pause tidligere).

Uansett, en beslutning ble tatt om å gå opp den slakeste ruten mulig. Vidar og jeg ble de første å tråkke spor siden vi var klare for å bevege oss igjen, og det var en effektiv måte på å få litt varme tilbake i kroppen også :) Etter flere zigzags oppover, traff vi skispor som en gruppe fra Sveits hadde laget da de gikk forbi oss tidligere. Det gjorde resten av turen forholdsvis lett å gå, men jeg skjønte at jeg var rimelig sliten i beina da vi endelig nådde toppen. Vi fikk et glimt av sola men det var fremdeles kjølig og oss som var første oppe, ble ikke så lenge der. Fem av oss (Sigve, Vidar, Elise, Ann Kristin og jeg) ble klare for nedkjøringa rimelig rask og så dro vi fra toppen litt tidligere enn de andre.

Det er ikke så mye mer enn å si at vi fikk nesten drømmeforhold på nedkjøringa, stedvis for mye løssnø synes jeg. Deilig, deilig, deeilig! Det var bare gøy å leke i snøen i dag. Men beina var nå litt slitne, og jeg måtte ta en pause en eller to ganger innimellom hver ’etappe’. Bortsett fra et lite ryggparti, var det sikkert en kandidat årets beste skiføre. Og flanken tilbyr så mye jevn og lang nedkjøring, så det er bare å kose seg så mye som mulig!

Og som vanlig ble det en slutt på det som er gøy, og det skjedde altfor fort. Siden jeg og Elise ikke hadde noe behov for å gå tilbake til hytta for å hente overnattingsgreier, tok vi farvel med Sigve, Vidar og Ann Kristin på rundt 400moh, og prøvde å finne en rute ut av dalen ved å kjøre litt lenger øst og forbi en hauge.

Det ble stadig mer sugeføre da vi traff skogen, men vi kom snart til dalbunnen og da var det bare å stake ut av dalen. Vi fant ut etter hvert at det var en fordel – og mye lettere å gå med en løs hæl istedenfor å ha skiskoene fortsatt i kjøremodus. Og så fikk vi ikke noe behov for å ta på skifeller igjen. Dette var vi begge glade for! Vi var tilbake ved bilen igjen kl.16.15, veldig fornøyd med dagens tur. Vi konkluderte at vår ’fast og light’ stil uten hytteovernatting hadde funkert rimelig bra ☺