Randotur over Surtningstinden og Storebjørn (05.04.2014)

Fredags kveld ble vi sittende og lese i boka "På tur Leirvassbu". Her ble vi obs på Surtningstiden som ble beskrevet som – et nydelig skifjell som innbyr til rundtur. Siden toppen kun er 1997 moh var dette en topp som ikke hadde vært på radaren vår før. Vi ble imidlertid overbevist av beskrivelsen om nydelig nedkjøring og etter litt frem og tilbake ble dette turmål for morgendagen. Et tegn på at vi er på vei over fra toppsamlere til topp og nedtursamlere! Det er jo rene kinderegget. God trim opp, nydelig natur og adrenalin kjøring ned!

Lørdag morgen var været noe dårligere en fredag. Det skulle bli bedre utover dagen så vi la i vei med godt mot ned Gravdalen. Rett etter Gravdalsfonni begynte vi å skrå oppover mot Glupen og Surtningsbreen. Vi gikk opp til nordryggen på Surtningstinden og fulgte denne opp til toppen.
Dette er en topp med god utsikt der den ligger ut mot Gravdalen. Siden vi skulle videre til Storebjørn kjørte vi ned ryggen den første biten før vi kjørte ut i østsiden og fikk en nydelig nedkjøring. Ragnar hadde valgt fjellski denne dagen og siden føret ikke var så bra for dette utstyret, bestemte han seg for å gå bort til Stetind (som han ikke hadde vært på) og kjøre ned igjen. Dag og jeg fortsatt på rundturen.
På 1700 meter så stoppet vi og traverserte rundt for å komme ut mot Smørstadbreen og ned mot Tverrbyttjønne. Her kunne vi velge bratthet mellom 25 og 35 grader og siden solen hadde tatt litt så ble det fin nedkjøring. Når vi kommer ned ser vi at det er fult mulig å kjøre helt fra toppen og ned mot Tverrbyttjønne. Det velger vi nok neste gang. Deretter tok vi lunsj og luftet tærne i den varme solen som hadde kommet frem.
Etter en time tok vi fatt på bakkene opp Sandelvbreen og Smørstadbreen. Her fulgte vi stort sett kvistet løype og gikk i bare brynjetrøyen. Fra Smørstadbreen fulgte vi en tydelig korridor opp på baksiden av Storebjørns fortopp. Undertegnede gikk på skiene opp (uten skarejern) mens Dag tok skiene på ryggen. Her møtte vi fire andre som ble litt overrasket av at det kom folk opp vestsiden. Igjen var det en Sørlending! Merkelig dette her. De fleste setter skiene igjen før toppen på Storebjørn men vi syntes det var greit å prøve å komme opp på ski. Noe som gikk helt fint.

Vel oppe ble det et par bilder og en matbit før vi tok fatt på den lange nedkjøringen til Leirdalen. Den øverste delen fikk vi veldig bra kjøring, men så ble lyset flatt og det ble noe skarete en periode. Da fulgte vi bare sporene til alle de som hadde gått opp og tok det med ro. Vel nede i Leirdalen er det på med feller og 30 minutters gange opp til Leirvassbu.

Oppsummering: 2 topper, 2 nydelige nedkjøringer 1500 høydemeter og 24 km, 7 ½ time.