Blåtinden (17.04.2014)  

I dag hadde jeg avtalt en tur med en turkompis fra fjellsportgruppa, men da jeg så ut av vinduet kl.9 var det ikke så fristende vær. Turkompisen virket ikke helt gira på tur heller, så denne planen ble fort droppet. Og så gikk jeg på en liten spasertur istedet. Etter å ha gått 4km skjønte jeg at jeg hadde fått melding fra Mayhassen (Øyvind Mathiassen) om at han, 500fjell (Sondre Kvambekk) og Ole Fredrik (som var denne uken på besøk i Tromsø-området) hadde bestemt seg for en kort tur opp Blåtinden. Og at jeg var velkommen til å henge med. Siden været hadde skiftet fra tette snøbyger til en delvis-skyet blå himmel, var denne invitasjonen plutselig ganske fristende. Så jeg avsluttet spaserturen der og dro hjem igjen for å pakke sekken og kjøre til Kantornes.

Vi møttes 11.30 ved foten av fjellet. Det var hyggelig å treffe alle tre igjen, spesielt siden det hadde vært nesten ett år siden vår sist tur sammen til Store Lenangstinden, og den var sikkert årets høydepunkt av 2013 for min del. Syntes det var litt morsomt å høre på deres overnattingsopplevelser i løpet av de siste dagene. Slike muligheter hadde jeg aldri skjønt.

Etter å ha pratet litt og tatt skiene på, begynte vi turen opp via den vanlige sommerløypa. Regnværet hadde sluttet bare noen minutter før jeg kom frem til Kantornes, men det ble fort varmt da sola tittet frem. Nesten for varmt da vi gikk opp skogen i skutersporene. Jeg hadde vært litt spent på å bli med på en tur med disse tre etter fjorårets turer. Husket at gåtempoet hadde blitt rimelig rask. Jeg var overrasket (på en bra måte) da vi ikke gikk så raskt som jeg hadde faktisk forberedt meg på (takk, karer!). Det ble en del svetting før vi kom oss omtrent halvveis opp, da det ble tilskyende og vinden begynte å blåse.

Fra det flate området fortsatte vi opp i gryta og gjorde en del frem-og-tilbake. Det var nesten ikke noe løssnø her, men det virket som om vi skulle få bra styresnø på nedkjøringa. Vi regnet med at vinden skulle blåse enda kraftigere fra toppen av gryta, så vi tok en kort lunsjpause ca. 15 minutter før vi nådde den siste brede ryggen til toppen. Deilig at det var faktisk lite vind da vi kom oss opp til toppen, selv om yr hadde meldt vindstyrke på rundt 10m/s eller mer.

Guttene koste seg veldig på nedkjøringa mens jeg slet med melkesyre i beina. Heldigvis var denne nedkjøringa mye artigere enn sist gang jeg kom hit i begynnelsen av Februar (se Blåtinden) da vi måtte takle isete snø og gjennomslagsføre, så jeg var ganske fornøyd etter turen. Vi fikk noen herlige sløsjsvinger fra tregrensen ned til veien, og dette var kjempegøy - bare altfor varmt! Takk for en fin og spontan tur Sondre, Øyvind og Ole Fredrik :)