Hermannsdalstinden (09.07.2014)  

Nok en kjempevarm dag i Moskenes. Jeg hadde overnattet på campingplassen (i bilen min) og våknet tidligere enn jeg skulle ønsket pga solskinn som strømmet inn i vinduene. Men det gjorde ingenting siden jeg hadde sovet mye bedre enn natten før. Det ble en sein start på tur i dag, noe som jeg håpet ville gjøre turen litt mer komfortabel med tanker på temperaturen ute. Jeg tok båten fra Reine til Forsfjorden på ettermiddagen, men fikk ikke begynne turen før nesten kl.17 siden båten måtte tilbake fra Vindstad til Reine for å fylle på med drivstoff før de kunne kjøre til Forsfjorden. Så jeg fikk en ekstra båttur rundt Reinefjorden, og det var ikke så ille!

Fra Forsfjorden går det en sti fra høyre siden av kraftverket, den er merket med rød maling og rimelig lett å følge. Som jeg hadde håpet, var det ikke like mye sol med start fra Frosfjorden - ikke før jeg kom meg et godt stykke oppover. Det var veldig effektiv med høydemeter! Jeg gikk ikke så fort, så det var omtrent en halvtime før jeg kom opp i skaret mellom Tennestinden og den lavere toppen sørvest for Tennestinden. Men her fikk jeg fin utsikt mot Brynliskartinden og både Tennestinden og Munken på andre siden av Tennesvatnet.

Og så var det opp til sørvesttoppen og nedover på andre siden. Litt kjipt å miste høydemeter, men det var ikke så mange heldigvis. På veien opp den neste haugen traff jeg en turkompis, Gjermund fra fjellsportgruppa. Det var en overraskelse! Jeg skjønte ikke at han hadde noen planer om å komme opp hit i dag, men det var likevel hyggelig å treffe noen som jeg kjente. Ifølge ham ble det noen problemer med å kjøre biler på ferga til Værøy i dag, så han og familien sin fikk ikke dra dit som de hadde opprinnelig planlagt. Så det ble fjelltur på ham istedet. Han hadde kommet opp fra Sørvågen, som var (etter min mening) en veldig lang dag, spesielt med det varme været vi hadde nå.

Etter å ha fått en prat med ham gikk jeg videre mot toppen. Kom opp til en slags platå før ryggen bratnet igjen. Noen steder var det lagt ut tau for å gjøre turen opp/ned litt lettere. Siste delen av turen opp var i steinur og det var kjedelig. I begynnelsen var det ikke så ille, men det ble løsere lenger opp og jeg koste meg ikke så mye med å gå i dette terrenget. Av og til så jeg en varde her og der, men røde merker dukket opp da jeg kom nærmere til toppen.

Heldigvis går røde merker innimellom stein som ikke er veldig løs, så det var en fordel med å følge dem. Det siste stykket til toppen gikk langs en fin rygg øst for toppen og det var fantastisk utsikt i alle retninger. For å komme seg helt til toppen må man går over et 'gap'. Selve toppen er liten og det er ikke nok rom til mer enn en person, så det ar heldig at jeg var alene :) Litt skuffende at det ikke var noe turbok i kassen. Brukte en halvtime på å spise noen brødskiver, og begynte å tusle meg nedover igjen rundt kl.19.30.

Nesten hele turen ned gikk ganske greit. Det var egentlig samme veien tilbake til Tennestinden sørvesttopp og her skulle jeg ha gått ned sørsida for å gå rundt Tennesvatnet og opp til Munkebu (jeg hadde parkert bilen i Sørvågen så planen var at jeg ville gå ned samme veien som jeg brukte fra Munken dagen før). Men jeg hadde tydeligvis glemt hvilken side av Tennesvatnet stien gikk rundt og jeg fortsatte videre til skaret jeg hadde kommet opp i tidligere på turen. Og så fortsatte jeg videre mot Tennestinden før jeg skjønte at den fine, merkede stien hadde forsvunnet. Det var litt rart tenkte jeg meg.

Det ble et demotiverende øyeblikk da jeg skjønte at jeg måtte gå tilbake og over sørvesttoppen for andre gangen for å komme meg tilbake til den riktige ruten til Munkebu. Ahh, dumme Hannah! Det var ikke noe ekte krise, men jeg var nå ganske tørst og tom for vann, så jeg ville bare at jeg kom meg frem til Munkebu så fort som mulig. Jeg var ganske sikker på at jeg ville finne en bekk eller elve i nærheten av hytta. Det kunne vært verre. Nå var det ikke så sinnsykt varmt siden sola var bak fjelltoppen, så jeg prøvde å øke tempoet litt.

Bortsett fra denne minikrisen, var turen tilbake til Sørvågen en ganske fin opplevelse spesielt med litt lilla og rosa farger i himmelen. Og jeg fikk (endelig) et påfyll med vann da jeg nådde Munkebu. Som jeg hadde satset på, fant jeg masse muligheter for å skaffe meg drikkevann. Tror jeg kastet bort en drøy time eller mer ved å bomme på stien, så det var nesten midt på natta da jeg havnet i Sørvågen igjen. Fikk en rask dusj og kopp kaffe på campingplass før jeg fikk legge meg i bilen rundt kl.1.30 torsdag morgen.