Risnestinden (03.07.2014)

Etter Store Strandtinden satte vi kursen videre nodover. Det innebar fergene Kilboghamn - Jektvik og Ågskardet - Forøy. På forhånd fortonet dette seg som et komplett feriemareritt, men det var ikke så mye turister nå så det var faktisk en ganske hyggelig reise.

Morgendagens mål var Risnestinden (648m) - høyeste topp på Åmnøya. Det var enda en øy jeg aldri hadde hørt om, men toppen så ganske så lekker ut fra Ågskardet.

Vi måtte ytterst ut på Åmnøyhamna for å finne et sted vi syntes var OK for å sette opp teltet. Det var en gammel og sliten bygning der, og vi tok det for gitt at stedet var øde. Men da vi tittet inn vinduet neste morgen så det ut som noen faktisk bodde der. Vi så et knøttlite rom med en seng og et bord - og noe pynt. Men den personen var i allefall ikke tilstede. Vi hadde enda en flott kveld i teltet og nå med direkte havutsikt.

Neste morgen våknet vi til et blikkstille hav men så skyer komme innover. To hurtigruter passerte hverandre rett utenfor oss, og det var bare noen få meter som skilte fra noen kanonbilder. Men dessverre passerte de hverandre bak en holme og vi så bare øvre del av skipene. Men de tutet som om 3dje verdenskrig hadde begynt. Sikkert veldig OK for de som stod på dekk...

Så bar det ut på Bogneset hvor stien til Risnestinden begynner. Det var greie 4km og 670 høydemeter og vi brukte akkurat 1,5 timer til toppen. Skyene hadde lagt seg over Nordland og blaserte som vi hadde blitt fra ferien så langt, kalte vi det for "dårlig vær". Men det var kun forbigående. I dagene etter ble været bare bedre og bedre og bedre. Det ble vel nesten for mye av det gode til slutt...

Etter en liten rast tok vi fatt på returen. Den gikk unna uten de store begivenhetene. Deretter kjørte vi over på Grønnøya hvor jeg jogget opp på Storvarden mens Anne leste en bok. Karma fikk lov til å hvile. Hun var nok glad for det.

For de som er ustyrtelig nysgjerrig på hvordan jeg klarte å komme meg opp på Storvarden som rager svimlende 104m, så tok vi venstre ved broa, kjørte 650m til et nytt fjøs og parkerte der. Fulgte så en traktorvei (av sand) opp til innmarka, så kanten av innmarka opp mot ryggen. Det ble et par meter i buskas før jeg fant en sti på ryggen som ledet til topps...

Tilbake ved bilen følte jeg at jeg fikk "du er bare syk" blikket - både fra kjæresten og hunden, men lot meg ikke affisere. Det var nok bare innbilning ;)

Så begynte det faktisk å regne, og vi var ikke veldig lystne på et søkkvått telt i morgen tidlig, så vi sjekket inn på Hotel Glomfjord. Vi prøvde først i Ørnes, men pga. nord-norsk revymesterskap var alle senger opptatte.

Det var grisedeilig å få vasket håret - for første gang siden vi dro fra Brønnøysund 10 dager (!) tidligere. Det var også kjekt å få spise på restaurant igjen. Det var bare å nyte det, fordi neste dag fortsatte loffingen og teltlivet. Og morgendagens mål het Skjeggen...