Vinjerock og travers over Slettmarkhøe (18.07.2014)

En lang rundtur fra Fondsbu over Slettmarkhøe

Høy musikk, øl, dehydrering og en brennende hete. Vinjerock var i gang. Torsdagen tok meg og Sigrid det litt rolig på festfronten, da vi hadde planlagt en langtur over Slettmarkhøene. Vi våknet klokken 08.30. Svetten rant. Det gikk rett og slett ikke an å være i teltet lenger. Til tross for at jeg la vekk liggeunderlaget og la meg rett ned på teltluken med teltluken helt åpen, var det uutholdelig. Vi måtte ut. Vi spiste og gjorde oss klar før vi satte i marsj klokken 10.15. Det var flere som skulle på tur og vi møtte stadig folk på stien mot Gjendebu. Bygdin lå blikkstille og været var strålende. Ved Høystakka bro fikk vi en frisk bris som kom nordfra og gjennom dalen. Deilig.

Vi trasket oss innover og tok en matpause like etter å ha tatt av fra stien på sørsiden av Rundtom. Videre nedover og over en del morener ved bunnen av Slettmarkbrean. Vi skuet oppover mot Slettmarkkampen og piggen som nå kom til syne. Ett år siden sist vi var der. Vi startet på oppstigningen mot Nørdre Slettmarkhøe. Litt vått og enkelte snøfelt her og der. På Nørdre tok vi en matpause. Det var ikke et vindpust. Her var det bare å ta livet med ro og nyte utsikten. Jeg skuet lenge mot øst. Svartdalspiggene, Langedalstindene og Mesmogtind var nydelige fra denne vinkelen. Nøyaktig et år siden jeg var på et raid der inne med Eivind og Didrik. Jeg mimret. Det var jammen en perfekt tur. Ordene "Sommer i Jotunheimen" kunne ikke bli opplevd på en bedre måte. Sol, varme og tinderangling fem dager i strekk. Rett og slett nydelig.

Vi fortsatte nå videre bort til Nestnørdre. Traff på to damer som hadde vært på hovedtoppen. De hadde startet fra Gjendebu. Det er mest vanlig for denne turen. De færreste starter fra Fondsbu som oss. Vi stakk oppom Nestnørdre og fortsatte videre oppover mot Slettmarkhøe, hovedtoppen. Herlig å gå fra stein til stein på fast og tørt fjell i mildt sommervær. Da vi kom opp på platået ble vi litt usikre på hvor toppunktet var. Jeg hadde en misstanke, så vi gikk helt ut til varden på kanten på SV-siden av platået. Her fikk vi perfekt utsikt mot Slettmarkpiggen. Det så jammen ut som en fet travers opp dit herfra. Må nok ha sikring da. For å forsikre oss om at toppunktet var nådd, gikk vi nå mot midten av platået. Det var en liten varde som stakk opp fra snøen her. Dette var nok ikke toppen, men greit å forsikre oss om at den var nådd.

Nå startet den kule delen av turen. Traversen over Slettmarkhøe S1, S2 og S3. Opp mot Slettmarkhøe S1 gikk det fort. Barnemat med andre ord. Herfra fikk vi bra utsikt mot Knutsholstraversen. Igjen måtte jeg mimre tilbake til "Jotunsommeren 2013". Videre fulgte vi toppen av eggen så langt vi kom, før vi måtte gå litt ned og opp fra østsiden enkelte steder. Fet klyving og småluftig over mot S2 hvertfall. Videre mot S3 var det til dels klyving nedover, men det slaket ut oppover mot toppen. Ikke de store utfordringene. Vi tok en matpause på S3. Som oppsummering på traversen var det til dels luftig og artig klyving. Vi følte uansett aldri noe behov for sikring. Tror også det skulle gått fint over her på vått fjell om man er varsom med takene. Når det er sagt, er det synd at S1 og S2 har en PF under 10m.

Breen på vestsiden så ganske snill ut. Den var snødekt og ingen store sprekker var å se. Nedstigningen mot denne fra S3 var heller ikke ille. Jeg hadde derfor tenkt at vi kunne ta oss over breen og komme inn på stien som går fra Torfinnsbu og følge denne tilbake til Fondsbu. Vi gikk nedover og ikke lenge etter kunne jeg hoppe ned på snø-flanken. Jeg satte fart nedover mens jeg tok noen ski-svinger med beina. Artig. Jeg ventet litt lenger nede på Sigrid. Sigrid ble med en gang litt skeptisk. Hun var ikke vant med så bratt helling i en snø-flanke uten ski. Hun valgte å gå nedover baklengs. Dette tok litt lenger tid, men det fungerte bra for henne og omsider kom hun seg ned. Da hun var nede fikk jeg en ordentlig skyllebøtte med kjeft for at jeg hadde valgt denne veien. Vi hadde ikke så mye valg egentlig.

Nå vandret vi nedover breen mens vi prøvde å holde litt høyde. Da vi kom ut på steinene igjen, begynte det å regne. Steinene ble fort litt glatte men da vi kom ut på stien ble det plutselig sol igjen. Uksedalstjernet var fremdeles islagt enkelte steder. Skikkelig dyster stemning her inne. Slettmarkpiggen og Galdebergtinden ruver høyt på hver sin side av dalen og slipper store mengder løs-stein ned hit. På en tynn snøflekk litt utpå vannet så vi masse reinsdyrspor. Tydelig at noen hadde vært tørst etter en lang ferd.

Videre gjennom Uksedalen gikk det radig. Klokken begynte å bli mye og vi ville få med oss kveldens konsert samt være litt sosial med de andre også. En siste matpause da vi kom ut av dalen. Nå var det bare å nyte kvelds-stemningen nedover mot Høystakka. Vinjerock kunne nesten høres før Fondsbu kom til syne. Med høy og dundrende musikk, skulle det bli vanskelig å gå seg bort, for å si det slik. En liten speedmarsj på stien ved Bygdin før vi omsider ankom Fondsbu etter 11,5 timer på tur og en tilbakelagt distanse på 3 mil. Nå var det bare å få i seg en feltrasjon til middag, før festen var igang. Lenge leve Vinjerock!
Tusen takk for en fantastisk tur Sigrid.

GPS

Starttidspunkt	18.07.2014 10:15 (UTC+01:00 ST)
Sluttidspunkt	18.07.2014 21:45 (UTC+01:00 ST)
Totaltid	11t 30min
Bevegelsestid	8t 47min
Pausetid	2t 42min
Snittfart totalt	2,5km/t
Snittfart bevegelsestid	3,3km/t
Distanse	29,0km
Høydemeter	1395m