Torfinnstindane (13.07.2014)

Turen opp startet enkelt og greit. Innmarsjen er kort og du tar høydemeterne raskt. Vi fulgte stien som går inn Torfinnsdalen opp til ca. 1200 moh hvor fulgte en litt mindre sti opp ryggen til Austre Torfinnstind. Da underlaget av typen gress gikk over til å bli løs stein ble stien borte, men vi kunne skimte enkelte varder her og der. Vardene er fra en god tid tilbake da de måtte merke stien opp på grunn av mye løs stein, var det en eldre traver som fortalte meg noen dager senere. Vi fulgte steinrenna som lå lengst mot øst, og passerte en gammel sekk som trolig har ligget der en stund, for i topplokket lå det et gammel filmkamera. Kanskje sekken tilhørte vedkommende som omkom i snøskred i 2004? Tanken på en ulykke ga meg frysninger nedover ryggraden, for fjellet gir, men fjellet tar også... Videre var det litt klyving og etter å ha passert en hvit guttebokser, ble klyvingen litt mer krevende. I utgangspunktet skulle vi ha klyvd over til første renna mot vest, men vi gjorde feil veivalg som endte med litt utsatt klatring, uten tau men med hjelmen på, opp til platået like ved toppvarden til Austre Torfinnstind (2120 moh), etter omlag 4 timer fra Torfinnsbu.

Rappellen etter Austre kom ganske raskt og var enkelt å se. Vi valgte å bruke bunken av slyngene som lå ute til å feste tauet i. Enkel klyving opp til Midtre Torfinnstinden (2110 moh), deretter tre rappeller etterhverandre ned i skaret. Alle omlag 30 m. Vinden hadde begynt å ta seg opp og jeg ble kald av å vente på min tur til å rappellere. Klyvingen opp til Vestre Torfinnstinden (2085 moh) var litt mer krevende, særlig helt mot toppen. Litt smal og luftig egg som måtte klyves ned til Torfinnsegge. Videre var det stort sett enkel gange ned til Torfinnsbu. Fra Bitihorn kom det tunge mørke regnskyer innover Bygdin. I utgangspunktet var det meldt regn fra kl 1800, men nå hadde klokka passert 2000 og var vi heldig ville vi forhåpentligvis klare å være tilbake ved teltet før regnet inntraff.

Les mer om turen på: Martes turdagbok.