Sandhornet på Sandhornøya (05.07.2014)

Etter Skjeggen satte vi kursen nordover mot Sandhornøy. Vi stoppet i Gildeskål og hadde et utmerket måltid på en cafe før vi satte kursen mot Sund fergeleie. På veien stoppet vi da Anne ville se på kirken. Den var imidlertid stengt pga. krimfortellingen "Den Mørke Arven" og vi dro videre.

Vi slo ihjel et par timer på brygga og koste oss med utsikten opp fjellet vi skulle gå neste dag. Været ble bare bedre og bedre og loffing langs Helgelandskysten var omtrent det beste en kunne finne på denne sommeren...

De KUNNE godt ha satt opp et skilt som sa at man måtte rygge ombord dersom man skulle til Horsdal. De kunne også ha informert om at dersom de som skulle til Sørarnøya ville få førstepri, uansett når de kom. Men det er vel ikke så farlig med skilt. Akkurat som om det skulle komme noen utenfra på besøk...

Heldigvis var køen liten og vi slapp å kjøre rundt. Da vi ankom Sandhornøy kjørte vi litt frem og tilbake før Anne fant oss en god teltplass - rett i nærheten av butikksenteret. På kvelden koste vi oss med utsikt mot revemor og fire søte små som lekte borti i vika.

Neste morgen kjørte vi til Horsdal og la avgårde mot Sandhornet. Først 1,5km langs fjorden og så bratt opp skogen - forbi et vassverk. Etterhvert ble det slakkere i Stjerndalen og vi passerte en fin slette ved ca. 450m hvor noen hadde teltet gjennom natten. Stien var upåklagelig og lett å følge.

Stien ledet så vestover mot sørryggen og vi bestemte oss for å ikke kikke nordover før vi var oppe. Vi hadde gledet oss så lenge til utsikten mot Bodø og nordover at vi ville beholde "godteposen" til vi var oppe. Og FOR en utsikt! Og FOR en dag!

Det gikk overraskende radig opp. Vi brukte to timer og 25 minutter på 993 høydemeter og 5,5km.

Vi tok retur da det begynte å komme folk på toppen. Da vi var nede ved vassverket var det 61 mennesker over oss. Det var overraskende at så mange besøkte dette fjellet som for oss var ganske ukjent. Men nå som vi hadde vært der var det lett å forstå.

På vei ned tok jeg turen bortom den smale delen av sørryggen. Den var såpass smal at man skal vite hva man gjør her. Selv om den ikke er veldig vanskelig var jeg ikke helt komfortabel med å rushe over her. Istedet for å akklimatisere meg til terrenget valgte jeg å vende tilbake til Anne og Karma før de kom for langt foran.

En kulp i fossen var for god til å passere, selv om det stor "Vassverk - vis hensyn" på et skilt. Hadde det vært drikkevann kunne det vel stått "Drikkevann". Men det var dette med skilting i dette området da. Vi tolket til slutt "Vis hensyn" som at vi ikke skulle plage andre med nakenhet. Og da vi var SIKRE på at det ikke var andre å se - vrengte vi av oss klærne og nøt kulpen til det fulle. Vi kunne til og med svømme der!

Vel tilbake i Horsdal satte vi kursen mot Saltstraumen. Vi var ikke helt ferdig med området enda, og skulle besøke Per Karlsatinden dagen etter. Men først måtte jeg ta en tur til toppen på Knaplundsøya (178m)...