Rondane (26.07.2014)

Helg+fin værmelding=fjelltur. Vi bestemte oss for å " bli ferdig" i Rondane. Syklet fra Spranget til Rondvassbu. Kosa oss i sola på brygga der i påvente av avgang for Rondejenta. Startet turen fra enden av Rondvatnet.

Fulgte Rondvassdalen et stykke før vi startet oppstigningen til Digerronden. Det var varmt, og en litt slitsom tur opp ura. Etter en kjapp (!!) matbit på toppen, la vi i veg mot Midtronden.

Det kom mørke skyer fra vest, og vi holdt høgt tempo siden vi var lite lystne på å være i høyfjellet i tordenvær... Vel nede i skaret mellom Midtronden og Høgronden kom det fem dråper regn. Vi telte på knappene om vi skulle gå ned i Langlupdalen og til Bjørhollia uten å bestige Høgronden. Siden dette var den eneste toppen som sto igjen før Rondane var "Mission Completed" - var det ergelig. Vi bestemte oss for å gå et stykke oppover, og evt finne ly og vente til uværet var over. Været for forbi på begge sider av oss, og vi kom til topps uten å få på oss så mye som en dråpe. Etter en liten matbit på toppen satte vi kursen langs den T-merka stien til Bjørnhollia.

Etter det som må være verdens lengste nedoverbakke (!!) kom vi omsider til bunns i Langglupdalen. Tok en liten vanningspause ved elva, før vi gikk de siste kilometerne til Bjørnhollia. Det smakte med en kald øl i solveggen etter 9 timer på tur! Overnattet i Bjørnhollia hos våre gode naboer - etter vår mening den fineste turisthytta til DNT.