Bjørnabreen travers Esebotn - Dalsdalen (27.07.2014)

To dager etter turen opp Skålatårnet var kroppen såpass at jeg kunne tenke på nye fjellturer. Dvs. kroppen føltes mørbanket men jeg sa til meg selv at det var bare en følelse og intet annet. Så vi bestemte oss for å besøke Bjørnabreen - som vi hadde snakket om dagen før.

Etter en rask frokost i Sogndal kjørte vi til Hella og tok ferga over til Dragsvik. Og rett før kl. 10 var vi klare for avmarsj fra Esebotn. Planen var å gå ned via Dalsdalen og ta drosje tilbake. Været var upåklagelig - som det hadde vært hele sommeren og jeg var litt nervøs for å utsette Karma for 1464 høydemeter - med så mye pels som hun har nå. Men det ble så mye bading at bekymringen forsvant fort.

Første dukkert kom allerede ved 200m, der hvor man krysser elva. Det var så lite vann i elva at kryssingen ikke bød på noe problem. Vading kan være nødvendig under mer vassføring.

Videre gikk det BRATT opp skogen. Svetten silte og rant og vi gledet oss til neste bad. Ved 1100m kom vi på ryggen som går ut mot Gulleplet. Herfra var det slakere og mer fjellgrunn. Først på greit terreng opp til punkt 1251m, deretter opp en veldig tydelig rampe som tok oss opp på selve fjellet.

Vi gikk mot Keipen (1417m) først. Det ble en omvei på totalt 1,5km og jeg synes kanskje ikke at besøket var super-spennende. Men - det er jo greit å ha vært der og sett. Uansett er Keipen mye mer spennende enn selve toppen av Bjørnabreen - men sånt bryr ikke vi fjelltoppsamlere oss så mye om...

Karma hadde gått løs mellom oss hele veien opp - under god kontroll. Men oppe på snaufjellet gikk hun i bånd. Dvs. helt til vi kom til snøen. Der ligger ikke rypene så jeg slapp henne løs. Men etter et par minutter spratt det to hjorter ut bak en stein. Jeg skvatt til men klarte å holde Karma før hun rakk å reagere. Jeg forstod ikke hva det var jeg så. Merkelige reinsdyr! Jeg tenkte ikke engang tanken på at hjorten kunne være så høyt. Men med den varmen vi har hatt var det vel egentlig ganske logisk at de trakk oppover mot snøen...

Etter avstikkeren mot Keipen ankom vi toppen av Bjørnabreen litt før kl. 14. Dvs. det tok oss ca. 4 timer å gå de 1464 høydemeterene (pluss ekstra for Keipen) og 8km+. Det regnet litt da vi kom til toppen men det ble aldeles ikke noe mer regn og det var snart tilbake til bar overkropp...

Rødmerkingen oppover hadde stort sett vært grei, og det så ut som om rødmerkingen nedover også skulle være det - bortsett fra de stedene vi valgte en litt annen trase. Vi skled ned breen nordover og passerte rett vest for vann 1225m. Så valgte vi nok ikke riktig rute ned til utløpet fra vann 1062m men det forårsaket ikke noen store problemer. Nede ved utløpet badet vi mer - nå i isvann - og veldig kortvarig...

Fra utløpet gikk stien nordover 140 lengdemeter til fjellkoia "Erlingbu". Her må man ta til høyre ellers havner man oppe på Johannesberg. Stien nedover den bratte fjellsida var ganske bra merket og vi hadde god kontroll på hvor vi skulle gå.

Ved 580m passerte vi hytta "Påfunn" - et morsomt navn. Turen nedover skogen var fin og det var enorme mengder blåbær. Karma elsker både molte og blåbær og vi måtte lære henne å finne bæra sjøl.

Da vi var nede på fjellveien i Dalsdalen ringte vi etter taxi. Vi hadde ikke stått mange minuttene nede ved Dale før taxien kom. Heldigvis fikk Karma være med - så vi slapp å kjøre en person, hente bilen og kjøre tilbake. Vi rakk ferga fra Dragsvik i siste sekund (yes!!!) og kjørte rett til Sogndal hvor vi stoppet ved la Pergola og fikk oss et bedre måltid...

Turen ble til slutt på 19,2km, tok totalt 7t:20m og høydemeterene ble ca. 1500m. Anbefales på det sterkeste!