Vengsøytraversen (03.08.2014)  

Etter fjorårets fantastisk tur over Vengsøya (se: Vengsøytraversen) foreslo jeg at denne turen bør være lagt opp som fellestur med fjellsportgruppa. Og så fikk jeg ansvar for å koordinere den. Turen ble satt opp som en samling siden jeg ikke er noe godkjent turleder. Dessverre var det litt ustabilt vær denne helga og i tillegg hadde jeg vært syk noen dager i forveien, så til slutt tok jeg en beslutning for å arrangere den som dagstur istedenfor en kveldstur med overnatting, slik som vi hadde gjort i fjor.

Til tross for regnbyger på formiddagen, dukket opp overraskende mange (12 til sammen) entusiastiske FSGere. Vi samlet oss på ICA Langnes tidlig denne søndagen og dro til Belvika for å rekke ferga kl.9.30. Bortsett fra vår gruppe var det veldig få andre på ferga. Fergeturen tok omtrent 45 minutter fra Belvika til Vengsøya og da vi ankom fergekaia var det fortsatt regnbyger. Ikke noe antydning til bedre vær som yr.no hadde meldt. Vi parkerte en bil i ei liten parkeringslomme på vestenden av Vengsøya og de to andre biler ved Vengsøyskolen. Det er ikke så lett å vite hvor skolen er, men det var en fordel at vi hadde med på tur noen folk som hadde gått traversen ned til skolen før og visste hvor vi skulle sette bilene.

Tilbake på vestenden fikk vi hjelp av huseieren som bor like ved parkeringslomma (han er sannsynligvis vant til å se turfolk leter etter stien opp Vengsøytinden herfra) og han gav oss litt veiledning for å finne en slags sti som ville føre oss opp skogen i retning Vengsøytinden. Den første halvtimen var relativt lettgått men vi havnet i terreng med lyng, ur og kratt ettersom stien forsvant og vi matte bare sikte mot skaret mellom Nattmålstinden og Vengsøytinden. Etter en noe mer kronglete etappe fikk vi endelig komme opp til ryggen som vendes mot sørøst i nederste delen. Og hallelujah, sola begynte å titte frem! Kanskje værmeldinga hadde rett og skydekket ville forsvinne.

Vi fulgte ryggen helt opp til toppen av Vengsøytinden, men like før toppen tok vi en lunsjpause i le for vinden. Det var ikke så mye vind, men det ville ikke vært så koselig å sitte i ro hadde vi satt oss på toppen. Utsikten herfra er nydelig med stor N. Vakre øyer og en fargerik hav er ikke noe jeg kommer til å bli lei av. Jeg var litt opptatt av at klyvepartiene langs eggen fra Vengsøytinden ville være ganske glatt etter alle regnbyger, så vi alle var enige om at vi skulle gå ned hvis steinen var for våt og glatt.

Fra toppen av Vengsøytinden gikk jeg ned først for å teste steinen. Noen steder med klyving her kunne vært ubehagelige hadde det ikke vært tørt. Siden forholdene virket rimelig bra, fortsatte vi ned til skaret mellom Vengsøytinden og Horntinden, men allerede på veien dit kom en annen lett regnbyger. Dette gjorde noen i gruppa litt usikre på om de ville fortsette opp til den neste toppen. Det ble omtrent 15 minutter med ståing og vi diskuterte om vi ville gå videre. Til slutt ble de usikre overtalt til å være med videre. Selv om det var litt regn i lufta var det likevel tørt på fjellet, så vi vurderte å fortsette og ta det forsiktig. Det var faktisk bare mosen som var glatt å gå på, ikke steinen.

Jeg liker ryggen opp til Horntinden. Den er artig, den er ikke veldig eksponert og det finnes mange alternativer for å gjøre klyving lettere eller vanskeligere. Med så mange i gruppa var det selvfølgelig litt variasjon i gåtempo, men de som skjønte at de ville ha litt mer tid til å klyve gikk bak de andre. Alle kom seg opp til toppen uten noen vansker. Dette var tydeligvis en god grunn for å feire og Jennifer overrasket oss alle med hjemmelaget kake! Og så vi tok nok en kosepause her før vi gikk ned andre siden mot Kvantotinden. Innimellom Horntinden og Kvantotinden ligger to småtopper som vi gikk over, men det var enkelt hele veien til Kvantotinden. Noen partier var det lettere å gå helt på ryggkanten istedenfor opp i flanken.

Etter at vi hadde gått ned til det neste skaret bled et nok en matpause. Trine måtte rekke ferga tilbake kl.16.30 pga bursdagsfeiring, så hun forlot oss her og tok en snarvei ned til veien på sørsiden av fjellet. Jeg hadde gjort feil med å lese rutetabellen og trodde at ferga dro kl.17.40 fra Vengsøya, så vi skjønte her at det ville bli ganske lang ventetid til den neste og siste ferga kl.21.

Da var det en ekstra topp før den siste, Stortinden. Denne toppen får ikke noe navn på kart, men den tilbyr kanskje den fineste eggen på hele traversen. Det er ikke noe vanskelig klyving, men du får en følelse av at du går på en skikkelig fjellrygg og det føles stedvis utsatt. Fikk ta noen gode bilder av denne eggen da vi kom opp til Stortinden. Godt å se tilbake på traversen vi hadde gått derfra :) Siden vi hadde så mye tid å kaste bort før vi skulle rekke ferga, tilbrakte vi rimelig lang tid for å komme oss ned fra Stortinden.

Vi tok en siste matpause omtrent halvveis ned før vi kom til Knivsegga (som er forresten ikke noe ordentlig knivsegg i forhold til andre deler av traversen) men det ble litt kjølig å sitte lenger enn en halvtime, så vi fortsatte nesten hele veien ned til skolen. Vi stoppet i et område like før vi hadde nådd skolen, her var det fint å legge seg i lyngen, nyte den flotte havutsikten foran oss eller, som jeg og Hege gjorde – plukke multebær. Jeg fikk plukket ganske mange, nok til å fylle opp matboksen min. Like mange multebær endte opp i magen også.

Jeg hadde noen bekymringer om at ventetida ville gå sinnsykt sakte, men de tre timene gikk faktisk mye fortere enn jeg hadde regnet med. Da vil jeg gjerne takke alle ‘deltakere’ for hyggelig selskap og en fin, fin tur. Til tross for noe av en våt start på dagen kom vi alle tilbake storfornøyd med turen og spesielt de som gikk traversen for første gang.