Uvdal-ferie: Dusetind (24.07.2014)  

Siden turene de to siste dagene begge hadde gått i fjellene sør for Uvdal, var jeg nå ganske ivrig på å bytte "jaktmarker". Det er turmuligheter i alle retninger fra hytta vi bodde i litt sør for Vasstulan høyfjellsseter, så nå ville jeg ta med familien på en topptur som virket fin i retning nordøst, mot Pålsbufjorden og Tunhovdfjorden. Jeg hadde plukket ut Dusetind (1177), som virket passe lang og med stier mye av turen. Fra den toppen ville vi også få utsikt mot Langedrag, som vi hadde planlagt å besøke 2 dager senere.

Vi kjørte nordover til Ånevatnet, og tok så grusveien østover mot Dusetind (1177). Et par hundre meter øst for Frygnesætre parkerte vi langs veien vi hadde kjørt. Det var plass til noen biler på sørsiden av veien der det går en liten hyttevei på motsatt side, oppover i retning DNT-hytta Dusehesten. Denne hytteveien var selvsagt ikke tilgjengelig for hvem som helst, siden den var sperret med kjetting og hengelås. Akkurat nå lå kjettingen på bakken og hengelåsen hang sånn halvveis på. Det var uaktuelt å ta sjansen på å kjøre oppover. Jeg hadde en magefølelse på at en eller annen bare var innom hytta si, og snart skulle ut igjen. Vi ville uansett ikke spare så mange meterne på å kjøre opp, kanskje 350 meter. Det lille ekstra orket vi. :-) Og da vi kom ned igjen, var bommen låst!

Da ble det først vandring noen hundre meter på grusvei, før vi fortsatte på en god og fin sti opp til den ubetjente DNT-hytta Dusehesten. Utrolig mye maur i stien, noe som gjorde at unga og undertegnede gikk med litt kjappere skritt enn vanlig. Det hender jo at man krysser en maursti eller flere, men her virket det som maurstien gikk i menneskestien. Funker ikke at maur og folk deler sti… Barna fikk litt hetta noen ganger, og det kan jeg forstå.

På hytta Dusehesten tok vi en pause. Den var åpen nå, siden en pappa og hans 2 døtre hadde overnattet i hytta natten før. Fra hytta var det merket sti videre mot toppen som også heter Dusehesten (1137). Den gikk noe lenger mot vest enn stien som er tegnet inn på kartet (se vedlagte kart over vår rute). Meget varmt i lia opp mot Dusehesten (1137). Det kokte i den stillestående lufta i skogen, men det var ikke lange gåturen før vi så den svære kampesteinen øverst som også er selve toppen på Dusehesten (1137). En litt morsom topp med en så diger stein som skiller seg sånn ut i det ellers slake og myke landskapet. Det er jo nesten bare mose og lyng videre mot Dusetind (1177), men der ligger denne kjempen av en stein på Dusehesten (1137).

Videre mot Dusetind (1177) var det en fryd å vandre! Nesten ikke stigning, og deilig, mykt underlag, selv om vi fulgte stien da. På flata bortover mot Dusetind (1177) kom det et par tordenskrall fra en regnbyge som lå over Langedrag i øst. Jeg hadde sett at denne bygen kom sakte i vår retning, og pushet litt på for å rekke bort til toppen, og så ha tid til å komme litt ned igjen før regnskura ville være hos oss. Heldigvis døde bygen ut etterhvert, så vi slapp å beinfly tilbake. I stedet kunne vi nyte en god pause på toppen av Dusetind (1177) i det supervarme sommerværet. Det skulle vise seg at denne dagen også ble den varmeste flere steder i lavlandet, med temperaturer der på rundt 34 grader, noe som er hett her i Norge.

Returen gikk samme vei. Det ble langt mer harmoni og avslappethet i turfølget nedover, da det var litt lettere å løpe fra maurene i stien når vi skulle ned. Vi tok en liten pause på DNT-hytta Dusehesten nå også, før vi tok siste biten ned til bilen på ganske kort tid. Frida og Julie småløp i perioder, og det er jammen bra fart i de små beina bare viljen er tilstede. Og som nevnt tidligere, nå var kjettingen strammet opp og låst fast med en megasvær hengelås… Nok en superfin tur for store og små!

Flere bilder: