Snø-is-klatring-ski-vandring Soleibotntind (08.06.2014)

Store Soleibotntind «nordvegg», rute 141 i NTK føreren fra 1996, kjøres på ski på våren, men jeg synes da at denne ruta også er et fint snøklatringsprosjekt. Kombinert med sørrenna som nedkjøringsalternativ blir dette en fin travers av Soleibotntind. Tore og jeg ble vekket av de første solstrålene rett ved Tindevegen ovenfor Turtagrø. Sollyset og kaffen til Tore ble en veldig bra start på dagen. Det ble litt av og på med ski før vi kom til breen under Soleibotntindene. Tidlig start (6.15) og klar natt gjorde at snøen var frossen fram til innsteget. Pussig nok var den ikke det lenger i flanken. Jeg regner med at det er bare å vasse opp på våren mens vi, den 8.juni, måtte over en solid bregleppe. Grunnet råtten snø nesten ikke mulig å forsere i fallinjen. Valgte derfor å gå litt til venstre først for å traversere tilbake. Veldig greit med noen friend’er her, tenkte vi. Etter det korte men svært våte klatreinnlegget gikk det veldig greit opp hele flanken. Helt i slutten ble det litt gjennomslag, is og en skavl som måtte beseires. Jeg elsker følelsen av å klatre over en skavl og stå på toppen i sollys. Slikt ble det her også. Etter en kort pause var vi litt spente hvordan ferden ned sørsida skulle utvikle seg. Heldigvis ble det helt uproblematisk. Først litt klyving til et skar. Fra dette skaret kommer man ganske greit ned både til Riingsdalen og ned til Berdalen. Vi valgte siste alternativ og kunne svinge oss gjennom renna i myk snø med noen steiner i. Deretter ble det feller på igjen for å oppsøke en rar pinakkel under giganten Austabotntind. Pinakkel bød på en kort (15m) taulengde uten mulighet å legge sikringer. Flaks at jeg hadde svasko i sekken. Rappelankeret fra tidligere bestigninger hjalp oss ned og deretter var det bare å nyte fantastisk sommersnø nesten helt ned til veien. Dermed er skisesongen slutt. Garantert! Takk Tore for en kanonbra skiavslutning.